Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kampen om oljen i Nigeria

Nigeria er den niende største oljeprodusenten i verden, men svært lite av inntektene tilfaller befolkningen i Nigerdeltaet langs kysten mot Guineagolfen, der store mengder av oljen utvinnes. Ansvaret for elendigheten har interansjonale oljeselskaper, der Norge er representert, og de nigerianske myndighetene.

FREDAG den 2. juni ble boreriggen «Bulford Dolphin», som drives av et datterselskap av Fred Olsen-konsernet, angrepet av menn med lette handvåpen i raske båter. De tok med seg åtte av riggens mannskaper som gisler. Disse ble satt fri i god behold tre dager senere, men denne og en serie tilsvarende aksjoner i den senere tid viser hvor spent situasjonen nå er i de oljeproduserende delene av Nigeria. Dette er en konsekvens av fattigdommen og marginaliseringen av denne delen av Nigeria. I Nigerdeltaet, langs kysten mot Guineagolfen, utvinnes det store mengder olje. Landet er den niende største oljeprodusenten i verden, men lite eller ingen ting av inntektene fra denne produksjonen har kommet befolkningen i Nigerdeltaet til gode. Dette er et faktum som alle internasjonale selskaper som opererer i område må forholde seg til. Det gjelder også de norske operatørene som Statoil og Fred Olsen.

SITUASJONEN i Nigerdelatet er uoversiktlig, og angrep mot oljeinstallasjoner utføres av en rekke grupperinger, men i sentrum for konflikten står bevegelsen Movement for the Emanicipation for the Niger Delta (MEND), og dens krav om økt lokal kontroll over oljeinntektene og erstatning for den forurensningen som oljeproduksjonen har skapt. MEND er en militant bevegelse som springer ut av politisk mobilisering blant Ijaw-folket. En av de mange etniske gruppene som hører til i denne delen av Nigeria. Bevegelsen ser ut til å være relativt godt organisert. Den har god tilgang på lettere handvåpen og er meget mobile. De opererer på de mange elvene i deltaet i små raske båter. Til nå har MEND tatt gisler for å få oppmerksomhet for sin sak samtidig som de ønsker å skremme de internasjonale selskapene i området.

MENDs BAKGRUNN er å finne i de elendige sosiale forholdene i deltaet. Lokalbefolkningen er hovedsakelig bønder og fiskere, men som følge av en oljeproduksjon, som har foregått uten særlig hensyn til det sårbare miljøet i deltaet, er det blitt stadig vanskeligere for folk å livnære seg på den tradisjonelle måten. Råolje lekker ut i elvene og medfører at fiskebestanden har gått drastisk ned. Drikkevann er også blitt forurenset, og gassen som frigjøres når oljen utvinnes kommer tilbake til deltaet som surt regn. Resultatet er at område som før ble benyttet til jordbruk nå er ubrukelig til et slikt formål. Samtidig som det lokale miljøet er påført store skader har befolkningen sett lite til inntektene fra oljeutvinningen. Lokalbefolkningen er i liten grad sysselsatt i oljevirksomheten, og inntektene fra oljen blir ikke ført tilbake til lokalsamfunnene i deltaet, men ender opp på helt andre hender. Dette har skapt stor frustrasjon, spesielt blant unge menn som føler seg forbigått og glemt både av oljeselskapene og den nigerianske staten. Det er slike ungdommer som er MENDs medlemmer. Dette er frusterte, sinte unge menn som har en sosial agenda for sin virksomhet, men som samtidig også opptrer som banditter. De kjemper for større rettferdighet for lokalsamfunnene som de kommer fra, men de stjeler også selv olje - ikke bare for å skaffe seg våpen og utstyr, men også for å fylle sine egne lommer og mager. En måte å karakterisere MEND på er derfor å se dem som sosiale banditter. Bevegelsen er både et uttrykk for et kollektivt opprør mot sosial urettferdighet, men også et redskap for invividuell økonomisk gevinst. Hva som er viktigst for medlemmene kan ofte være noe diffust. Det er mye vi fortsatt ikke vet om denne bevegelsen, dens medlemmer og ledere og deres egentlige agendaer.

DET SOM imidlertid er sikkert, er at bevegelsen har hatt stor innflytelse på Nigerias oljeproduksjon. Den er blitt redusert med 25 prosent. Dette får ringvirkninger også i det internasjonale markedet. Som følge av uroen i Midt-Østen har USA og andre vestlige land fått fornyet interesser for olje fra Vest-Afrika. Uro og konflikt også i dette området skaper enda større usikkerhet i oljemarkedet som igjen presser prisen ytterligere oppover. Det er ingen tvil om at noe må gjøres i Nigerdeltaet, men dette er ikke en konflikt som bør søkes løst militært. Istedenfor bør de internasjonale oljeselskapene og deres hjemland be den nigerianske presidenten Olusegun Obansanjo om å ta opprørerne og deres agenda på alvor. Den nigerianske staten har i en årrekke ignorert og neglisjert befolkningen i denne delen av Nigeria. Samtidig må også oljeselskapene forstå at deres virksomhet skaper lokal frustrasjon. Det er i deltaet oljen utvinnes og miljøet forringes, men det er nesten ingen av den lokale befolkning som har fått arbeid i denne sektoren. Under slike forhold er det ikke rart at frustrasjon og sinne rettes mot internasjonale ansatte i oljeselskapene. En ansvarlig miljøpolitikk som inkluderer opprydding også etter gamle synder er det minste man bør kunne kreve. Dette bør kombineres med en lokal sysellsetningspolitikk som fører til at selskapene tar sitt ansvar som sosialt ansvarlige aktører på alvor.

SELSKAPENE bør også legge press på den nigerianske regjeringen for å få løslatt Mujahid Dokubo-Asari, den tidligere lederen av Niger Delta Voluntary Force. Asari ble i fjor invitert til samtaler med president Obasanjo i landets hovedstad Abuja i et forsøk på å få slutt på uroen i deltaet. Samtalene ble påbegynt, men etter at Asari hadde snakket om uavhengighet for Nigerdeltaet litt for mange ganger i full offentlighet ble han arrestert og sitter nå tiltalt for foræderi. En tiltale som i Nigeria kan føre til dødsstraff hvis han blir funnet skyldig. Løslatelse av Asari er også et av MENDs fremste krav. Ingen er tjent med en situasjon som minner om henrettelsen av delta-aktivisten Ken Saro Wiva i november 1995. Den gangen satt de internasjonale oljeselskapene på gjerdet og toet sine hender. De bør de ikke gjøre i dag. Sammen med den nigerianske staten har de et direkte ansvar for elendighetene i Nigerdeltaet, og hvis de ikke tar dette ansvaret vil frustrasjonen øke og jo større den blir jo flere vil slutte seg til bevegelser som MEND. Det er enda tid til å unngå en sosial eksplosjon i dette området, med de følger dette får for det internasjonale oljemarkedet, men da må både alle oljeselskapene og den nigerianske staten innse at de unge sosiale bandittene i MEND er et produkt av både statens ignorering av lokal befolkningen og oljeselskapenes handlinger i deltaet. Nigerdeltaet trenger utenlandske investeringer, men kun i form av selskaper som er sitt samfunnsansvar bevist.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling