Kampen om sannheten

En umiddelbar og uavhengig gransking av situasjonen i Tibet må til før sporene er vasket bort og vitnene er plassert bak lås og slå.

Tilsynelatende kom opprøret i Tibet svært ubeleilig for kinesiske myndigheter. Kan det likevel tenkes at vi har latt oss bedra? At myndighetene trakk sikkerhetsstyrkene tilbake for å fremskaffe bilder av voldshandlinger i Lhasa den 14. mars, for derigjennom å legitimere et massivt anslag mot tibetansk motstand? For det er det som skjer over hele Tibet akkurat nå. Den politiske viljen til å sette makt bak kravet om en umiddelbar og uavhengig granskning er avgjørende for utfallet. Ellers vil sporene være grundig vasket bort og vitnene plassert bak lås og slå lenge før noen slippes inn i Tibet.

Her i Norge har det meste av debatten dreid seg om det er rett eller galt å boikotte åpningsseremonien av Beijing-OL om fire måneder. Dessverre har dette ført til en avsporing av diskusjonen om hva tragedien egentlig dreier seg om. Tibetanerne hevder at det som har skjedd på verdens tak er et «kulturelt folkemord». Kinesiske myndigheter hevder at tibetanerne er terrorister og kriminelle som «forsøker å ta OL som gissel.»

Videre hevder Beijing at det beviselig er Dalai Lama som står bak og at tibetanerne nå planlegger selvmordsbombeaksjoner. Men hvem skal vi tro på? Deng Xiaoping sitt utsagn om å «søke sannheten fra fakta» er fortsatt et yndet sitat blant kinesiske statsledere. Nå er tiden nå inne for å ta dem på ordet og kreve en umiddelbar granskning. Sannheten må frem. Det handler om troverdighet, for alle parter.

Det hele begyntei Lhasa den 10. mars, dagen som i 49 år har vært tibetanernes «uprising day» mot den kinesiske okkupasjonsmakten. Det fortsatte de neste dagene med fredelige og spredte demonstrasjoner, noe som ifølge den kinesiske grunnloven skal være en borgerrett. Så plutselig den 14. mars var det massive oppbudet av politi- og sikkerhetsstyrker som sunket i jorden. Lhasa var blitt en lovløs by, selv etter tre dager med spredte demonstrasjoner i årets mest politisk betente uke i Tibet.

Tibetanerne hevder at kinesiske overløpere oppildnet til opptøyene og voldshandlingene som fritt fikk utspille seg for åpne kameraer. Neste morgen slo et massivt oppbud av væpnet politi og sikkerhetsstyrker ned opprøret med hard hånd og mange tibetanere måtte bøte med livet. Samtidig jobbet myndighetenes propagandamaskineri på høygir med å spre opptakene fra gårsdagens voldshandlinger i Lhasa verden over. Deretter spredte demonstrasjonene seg utover verdens tak. «Antallet drepte i forbindelse med opprøret i Tibet er 18, alle sammen kinesere», meldte kinesiske medier. «Tallet på drepte tibetanske demonstranter er nå oppe i 140», melder den tibetanske eksilregjeringen..

Kinesiske myndigheter har jo fortalt oss i en årrekke at tibetanerne har vært svært fornøyde med tingenes tilstand i Tibet. Videre har vi fått vite at tibetanerne i Tibet, med noen få unntak, har avslørt Dalai Lama som en fiende av folket som må fordømmes. Den enorme tilstedeværelsen av kinesiske sikkerhetsstyrker skulle sikre at ethvert opprør kunne slås ned umiddelbart. Til tross for dette fremsto det tibetanske folket samlet i åpent opprør mot myndighetene med krav om frihet, rettferdighet og Dalai Lamas tilbakekomst til Tibet.

De siste dagene har det sivet ut fortvilte meldinger fra Tibet om at væpnet politi, sikkerhetsstyrker og militære har sperret av hele det tibetanske området. Klostrene blir ransaket på leting etter spor og bilder av Dalai Lama. Kampanjer for å omskolere tibetanerne til ekte patrioter som fordømmer Dalai Lama fremprovoserer nye demonstrasjoner og stadig nye ofre blant tibetanerne. Kinesiske myndigheter på sin side hevder å kunne dokumentere at tibetanerne forbereder selvmordsbombere og terroranslag i forbindelse OL. «Kampen mot Dalai-klikken er en kamp på liv og død», er omkvedet fra Beijings representanter i Tibet.

Utvalgte bilder fraopprøret i Lhasa fylte kinesiske nyhetssendinger og førstesider en hel uke, medfølgende budskapet fra høyeste hold om at det beviselig var Dalai Lama selv som sto bak. I grell kontrast til denne åpenheten står dommen til tibetaneren Adak Lopoe, som for noen måneder siden fikk 10 års fengsel for å informere internasjonale medier om en demonstrasjon i østre Tibet. Hva har skjedd siden da som har fått informasjonsmonopolet til å snu 180 grader, og samtidig rette massiv kritikk mot vestlig presse sin dekning av hendelsene i Tibet?

FOKUS: Debatten om boikott av OL har ført til en avsporing av diskusjonen om hva tragedien i Tibet egentlig dreier seg om, mener Øystein Alme. Foto: Parakash Mathema /Scanpix
FOKUS: Debatten om boikott av OL har ført til en avsporing av diskusjonen om hva tragedien i Tibet egentlig dreier seg om, mener Øystein Alme. Foto: Parakash Mathema /Scanpix Vis mer


At et opprop på en statskontrollert internettportal, i protest mot vestlige medier sin misvisende dekning av hendelsene i Tibet, nå er signert av mer enn 1,2 millioner kinesere, gjør det ikke lettere å forstå sammenhengen. Eller kanskje gjør det nettopp det?

For å finne sannhetenog bakgrunnen for siste tids tragiske hendelser i Tibet og for å verifisere påstandene som er fremkommet, må uhildede inspektører og internasjonal presse få fri tilgang til Tibet. Det bør være i alles interesse, så sant man ønsker sannheten belyst. Ikke minst fra kinesiske myndigheter sin side, hvis ambassadør i Oslo til og med hevder at bevisene på at Dalai Lama står bak kan finnes på ambassadens hjemmeside. Uansett bør vestlige demokratier nå stille seg samlet bak kravet om en umiddelbar granskning. For vestlige demokratier handler det om å gjenvinne tilliten til at menneskerettighetene er globale.


For kinesiske myndigheter handler det om troverdighet i en tid hvor verdens øyne er rettet mot midtens rike. For tibetanerne er utfallet avgjørende for å redde sin kultur og identitet.

De kommende uker og måneder vil forhåpentligvis gi oss svar. Vil vestlige demokratier gjenvinne tapt troverdighet i sin Kina-politikk, eller ser de seg best tjent med status quo? Vil idrettens idoler og organisasjoner ta stilling? Vil kinesiske myndigheter tillate en granskning, eller tåler ikke realitetene dagens lys? VIL verden bedras?

Foto: Justin Sullivan /Scanpix
Foto: Justin Sullivan /Scanpix Vis mer