AGENDA: Marte Gerhardsen har bakgrunn fra Ap, Utenrikstjenesten, bistandsorganisasjonen CARE og DNB. .Foto: Knut Falch / SCANPIX
AGENDA: Marte Gerhardsen har bakgrunn fra Ap, Utenrikstjenesten, bistandsorganisasjonen CARE og DNB. .Foto: Knut Falch / SCANPIXVis mer

Kampen om sentrum

De to store styringsdyktige partiene, Høyre og Ap, summer rundt sentrumsvelgere som bier rundt honningkrukka, skriver Stein Aabø.

Meninger

Marte Gerhardsen (41) er blitt daglig leder og frontfigur i tankesmia Agenda. Hun er barnebarn til landsfader Einar Gerhardsen og datter av Ap-politikerne Rune Gerhardsen og Tove Strand. Hun er vokst opp med politikk, har selv politisk erfaring, blant annet som leder av Oslo AUF på midten av 1990-tallet. Hun har vært generalsekretær for hjelpeorganisasjonen CARE og har inntil nylig jobbet i DNB som divisjonsdirektør. Hun har også vært i utenrikstjenesten som diplomat. Alt ifølge Wikipedia.

En mer vaskeekte sosialdemokrat kan man vanskelig finne. Hennes CV viser dessuten en større bredde enn det mange sosialdemokratiske broilere kan vise til. Politikk, bistandsarbeid, diplomati og økonomi. Til og med har hun fått med seg sterke doser EU-motstand på veien.

Likevel kom det overraskende på mange at det var hun som fikk denne jobben. Marte Gerhardsen har ikke markert seg som noe ideologisk fyrtårn. Slik sett skiller hun seg klart fra den kanskje viktigste konkurrenten, den debattsterke Civita-leder Kristin Clemet. De to antatt dominerende tankesmiene får dermed to svært ulike frontfigurer med forskjellige lederegenskaper.

Mer interessant er at begge to har samme oppgave sammen med sine respektive mannskaper. De skal kjempe om sjelene, og dermed velgerne i sentrum. Uten dem, ingen regjeringsmakt. Civita er delvis NHO-finansiert og får også støtte fra Norsk Rederiforbund og en rekke næringslivstopper. Agenda har solid støtte fra fagbevegelsen. Mange mener Høyre har kommet til regjeringsmakt takket være Civita. De fleste regner med at arbeiderbevegelsens rigging av Agenda, som motstykke, skal bidra til å få Ap tilbake til regjeringskontorene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tankesmier kan argumentere og utrede det de måtte mene uten strikt partilojalitet. Men de skal heller ikke være objektive og nøytrale. Deres utredninger skiller seg klart fra forskning og minner mer om journalistikk i et annet og større format. Civita har lokket til seg profilerte representanter fra alle de borgerlige ungdomspartiene og slik sett vært en arena for borgerlig samling. Agenda vil trekke til seg andre deler av politiske miljøer med andre verdier, men vil også ha en bredde i sitt miljø.

I åra før stortingsvalget i 2005 var det relativt stor avstand mellom partiene på høyre og venstre side. Etter katastrofevalget i 2001 foretok Ap en klar venstredreining, blant annet gjennom det historiske samarbeidet med SV og Senterpartiet. Høyre dominerte Bondevik II-regjeringen med tydelig høyrepolitikk både i skole- og arbeidslivspolitikk. Foran 2005-valget sto to klare alternativer mot hverandre: Rødgrønne mot blågule. Det endte som kjent med rødgrønn seier. De neste fire åra sto Høyre i stampe med lav velgeroppslutning. I perioden 2009- 2013 måtte partiet derfor endre strategi, gå mot sentrum og appellere mer til hjertene enn til lommebøkene. Samtidig forsvarte Ap fra regjering et styringsbyråkrati med mange svakheter. Dermed ble både Høyre og Ap blassere i fargen.

Vil så Marte Gerhardsen tilføre sentrum-venstre-sida den snert den åpenbart trenger? Hun burde ha gode forutsetninger for skape et godt miljø, trekke på gode krefter i aldersgruppa 30- 50. Verdiforankringen er det neppe mye i veien med. Men er hun tøff nok og skarp nok i kantene? Jeg intervjuet henne da hun var AUF-leder i Oslo, midt på 1990-tallet. Da nølte hun ikke med å gjøre et generasjonsopprør mot Ap's frontfigurer som da var i sine 50-år. De som etter hennes mening hadde skaffet seg gunstige ordninger gjennom alle livets stadier. Det tyder på at hun den gang viste større mot enn tilpasningsvilje og karriereplanlegging.

De som har forestillinger om at Agenda skal bli de flammende, røde faners forpost, vil bli skuffet. De mest utålmodige på venstresida har andre arenaer å boltre seg på. Manifest og Res Publica er høyst oppegående og produktive. Klassekampen har spaltene åpne for venstresympatisører av alle slag. Hvert år arrangeres det 1. mai-tog.

Agenda må likevel ha som ambisjon om å framstå som et solid alternativ til Civita. Velgermassene som er på vandring over midtstreken i norsk politikk tilhører store tjenesteytende yrkesgrupper i offentlig og privat virksomhet og folk som nyter godt av offentlig finansierte velferdstjenester.

Tankesmiene utkjemper kampen om våre sinn. Men vi lar oss ikke by hva som helst, verken liberalt svada eller reformer som utelukkende skal sikre samfunnsøkonomisk bærekraft. Vi vil helst se tydeligere forskjell på ideologiene og på retningen. Da må ikke alt flyte sammen til ei suppe i sentrum og bli et oppkok av Tony Blair. Fri og bevare oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook