SKAMSKAPENDE: «Selvhjelpslitteraturen skaper et skamproduserende samfunn. At mennesker som opplever seg fremmedgjorte, ikke har andre å skylde på enn seg selv, er en krenkelse av menneskeverdet», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Agnete Brun
SKAMSKAPENDE: «Selvhjelpslitteraturen skaper et skamproduserende samfunn. At mennesker som opplever seg fremmedgjorte, ikke har andre å skylde på enn seg selv, er en krenkelse av menneskeverdet», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Agnete BrunVis mer

Kampen om sjelen

De grandiose tankene vi har om oss selv er et selvbedrag. Narsissismen er blendende og ser ikke ut til å ha grenser. Jeg er redd vi er i ferd med å finne vår indre psykopat.

Debattinnlegg

I Dagbladet 20. desember peker Roksund med bekymring på et samfunn som dyrker det perfekte mennesket. Nå er det også vår sjels tur til å gi opp all medbestemmelse. Da er det godt å vite at mulighetene for «indre fitness» tilsynelatende er uendelige. Heldigvis står det en armé der ute av kloke hjelpere bevæpnet til tennene, klare for å forløse min guddommelige kraft og sjelsliv. Ved å anvende en rekke øvelser og metoder hentet fra et vidt spekter av nyreligiøse og psykologiske retninger kan jeg bygge opp et nytt gudebilde; meg selv.

Jeg leser selvhjelpsindustriens klassikere, avisoverskrifter og spaltene til de alltid anvendte og «kloke» psykologekspertene. Alle inviterer meg med på en reise, som enten det gjelder motivasjon eller selvfølelse bærer med seg budskapet om det samme; «finn deg selv», «overøs verden med deg selv».

Lesingen avslører at jeg har gått glipp av viktig kunnskap, som for eksempel koblingen mellom meditasjon og samfunnsengasjement. Ifølge siste nytt fra Mindfulness-forskningen er de som er i kontakt med sitt indre, flinkere til å strekke ut en hjelpende hånd enn andre. Heldigvis anvises det enkle metoder; «Rosinøvelsen». Ved å undre seg over rosinens konsistens, vil dette kunne føre til oppmerksomt nærvær og bevissthet. Dette høres jo unektelig flott ut, men det kan da umulig forholde seg slik at Martin Luther Kings engasjement var basert på en pust i bakken og en pakke med rosiner?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siste nytt om kaffedrikking var imidlertid en gledelig overraskelse, for nå viser det seg at den også kan kurere vårt sjelsliv (VG, 29. desember). Forskere fra Harvard School of Public Health har funnet ut at koffeinholdig kaffe ikke bare reduserer depresjoner, men risikoen for å begå selvmord, med 50 prosent. Dette må jo være strålende nyheter for Friele og Kjeldsberg og tilsvarende dårlige for psykiatrien. Sett i lys av denne oppdagelsen synes det utvilsomt dumt å bevilge penger til psykiatrien, når en kanne med kaffe kan gjøre susen.

Forestillingen om den enorme kraften som gjemmer seg inne i sjelen vår, legger et tungt ansvar på den enkelte. At noe kan være sosiale omstendigheter sin skyld, eller rett og slett uflaks, latterliggjøres. Her er vi bare vår egen lykkes smed. Selvhjelpslitteraturen skaper et skamproduserende samfunn. At mennesker som opplever seg fremmedgjorte, ikke har andre å skylde på enn seg selv, er en krenkelse av menneskeverdet. En fornektelse av skuffelser som en viktig del av det å være menneske. De grandiose tankene vi har om oss selv er et selvbedrag. Narsissismen er blendende og ser ikke ut til å ha grenser. Jeg er redd vi er i ferd med å finne vår indre psykopat. Oppslukt av oss selv og ute av stand til å se oss selv. Og jeg nekter å være med på den reisen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook