Kampen om spaltene

Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på Hanne Nabintu Herland?

VIKTIGE SPØRSMÅL? Kanskje. Men det blir sjelden interessante debatter i kjølvannet av debattinnleggene til Hanne Nabintu Herland.
VIKTIGE SPØRSMÅL? Kanskje. Men det blir sjelden interessante debatter i kjølvannet av debattinnleggene til Hanne Nabintu Herland. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Religionsviter Hanne Nabintu Herland har igjen deklamert sine dommedagsprofetier, denne gang i boken «Respekt». Aftenpostens avgjørelse om å bruke en dobbeltside på Herlands boklansering, inkludert en anmeldelse der avisens kulturredaktør Knut Olav Åmås karakteriserer boken som «rystende svak», vakte oppsikt i sosiale medier. Klassekampens Tom Egil Hverven spurte Åmås om dette var en god bruk av spalteplass. Åmås svarte med at spørsmålene Herland stiller er viktige og verd å bruke tid på, selv om hun ikke gir gode svar.

Dette lille ordskiftet går inn i pressens pågående diskusjon om seg selv: Hvem skal vi opphøye til samfunnsdebattanter? Det gjengse venstresidestandpunktet er at vi gir rom til for mange, og at for eksempel Aftenpostens trykking av Christian Tybring-Gjeddes «Drøm om Disneyland»-kronikk var å legitimere lysebrune og farlige politiske holdninger. Ute på motsatt side av skalaen er oppfatningen den motsatte: For få slipper til, meninger som bryter med det politisk korrekte undertrykkes.

Grovt sett kan vi si at det er to kriterier som ligger til grunn for at noen slipper til med meningene sine i avisen, og to ambisjoner for samfunnsdebatten som styrer utvalget. De som får uttale seg offentlig, er enten de som utøver makt, og som må forsvare og gjøre rede for sine standpunkter og svare på kritikk — eller de som har kompetanse, kunnskaper og ideer som gjør at de anses som viktige bidragsytere til det store ordskiftet. Hva ambisjonene angår, så vil de polemiske perleportvokterne ønske både at kronikkene som kommer på trykk, representerer et bredt ideologisk og verdimessig spekter, og at de skal være gjennomtenkte, godt argumenterte tekster av høy kvalitet. Dessverre er det ikke alltid så lett å få til begge deler samtidig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer