I FARTA: Før mellomvalget i høst drev Hillary Clinton valgkamp for demokratiske kandidater i delstater hvor Obama er så upopulær at han måtte skygge banen.  Foto: Reuters / NTB Scanpix
I FARTA: Før mellomvalget i høst drev Hillary Clinton valgkamp for demokratiske kandidater i delstater hvor Obama er så upopulær at han måtte skygge banen. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kampen om tronen

Mens Barack Obama halter ut av manesjen, sliper politikere som Hillary Clinton, Jeb Bush og Rand Paul sverdene og starter kampen om Det hvite hus.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Det amerikanske mellomvalget forrige uke endte langt verre enn Obama og demokratene fryktet. Over hele landet turet republikanerne fram. Ved å kapre flertallet i Senatet etterlot de seg et demokratisk parti i knestående. For Obama er den fastlåste situasjonen særdeles dyster. Han har to år igjen av sin presidenttid, men i praksis vil han være det amerikanerne kaller en «lame duck» - en halt and - uten mulighet til å utrette stort. Samtidig er de sannsynlige deltakerne i den lange valgkampen fram mot presidentvalget i 2016 godt i gang med oppvarmingen.

Begge partier skal nominere nye presidentkandidater, og de mest aktuelle har allerede brukt mellomvalget til å posisjonere seg. Strategien er velkjent. Potensielle presidentkandidater hjelper sine partifeller i mellomvalgkampen. Til gjengjeld får de vist seg fram for velgerne i viktige delstater og sikret seg støtte fra partifellene. De tre delstatene Iowa, New Hampshire og Sør-Carolina, som hadde mellomvalg i høst, er også de tre første til å holde nominasjonsvalg i 2016 og dermed særdeles viktige. En statistikk utarbeidet av U.S. News & World Report viser at sju potensielle demokratiske presidentkandidater og tolv republikanske har besøkt Iowa siden starten av 2013. Det er ikke tilfeldig.

Hillary Clinton, som er demokratenes soleklare favoritt, har besøkt både Iowa og New Hampshire. I tillegg har hun drevet valgkamp i andre delstater hvor Obama er så upopulær at han måtte skygge banen, men hvor Hillary og ektemannen Bill fortsatt står langt sterkere, særlig blant hvite og mer konservative arbeiderklassevelgere. Visepresident Joe Biden nevnes også i spekulasjonene om 2016-kandidatene og har besøkt alle de tre første nominasjonsstatene. Men hos demokratene har Clinton allerede nominasjonen i lomma dersom hun vil. Og så langt tyder nesten alt på at hun vil. Siden hun gikk av som Obamas utenriksminister har hun holdt seg i rampelyset med foredrag til rekordhonorarer, med bok som på finkalibrert vis forsøker å tegne et postkortbilde av henne som politiker, og nå sist på farta for demokratene i mellomvalgkampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om valget ble en gedigen fiasko for demokratene, står ikke nødvendigvis Clinton så svekket tilbake. Valgresultatet må først og fremst tolkes som en protest mot president Barack Obama, som er blitt særdeles upopulær i store deler av landet, og som en protest mot en fullstendig fastlåst situasjon mellom presidenten og Kongressen. En stemme mot Obama er derfor ikke samtidig en stemme mot Clinton. Tvert imot tyder mye på at Clinton er i full gang med å distansere seg fra mannen som stjal nominasjonen fra henne etter en bitter strid i 2008. Med en skadeskutt og upopulær president vil hun ha mye å tjene på denne strategien. Det forutsetter imidlertid at hun klarer å balansere hårfint og ikke framstå som illojal mot ham.

Republikanerne er langt mer splittet og uten klare favorittkandidater. Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush, bror til George W. og sønn til George H.W., kan bli den tredje mannen i familien som forsøker å bli president. Senator Rand Paul fra Kentucky, som er sønnen til kongressmedlem, libertarianer og tidligere republikansk presidentkandidat, Ron Paul, nevnes ofte, men er samtidig en omstridt politiker. New Jersey-guvernør Chris Christie har lenge siktet seg inn mot Det hvite hus, men turen kan allerede ha blitt stanset med skandalen på George Washington-brua. Andre potensielle presidentkandidater er blant andre Tea Party-helten og Texas-senator Ted Cruz, Florida-senator Marco Rubio og tidligere visepresidentkandidat Paul Ryan. Sålangt har ingen av de republikanske kandidatene mer enn 12 prosents oppslutning på Real Clear Politics´ gjennomsnitt av høstens meningsmålinger. Til sammenlikning ligger Clinton 52 prosentpoeng foran sin nærmeste utfordrer, Biden, på demokratisk side.

Selv om amerikanerne nettopp er ferdige med årets valgkamp, er den neste kampen om tronen allerede i gang. Mens Obama må konsentrere seg om å gjøre minst mulig skade og redde ettermælet sitt på veien ut av amerikansk politikk, sliper neste gruppe presidentkandidater sverdene for å entre manesjen. Kampen om tronen i et land hvor også mektige bakmenn, lobbygrupper og penger styrer skremmende mye, ligger an til å bli lang, stygg og blodig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook