Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kampen om vannet

VANN: Mangel på vann vil i framtida bli et stort sikkerhetspolitisk problem.

Verdens vanndag er nylig markert uten at det påkalte den store oppmerksomhet. Dette til tross for at få vil bestride at tilgang på vann er det største globale ressursproblem vi står overfor. Det er anslått at mer enn 4000 barn dør daglig som direkte eller indirekte følge av manglende tilgang på rent vann. En enkeltkatastrofe av dette omfang ville naturlig nok ryddet plass til de store overskriftene, men det er nå engang slik at gradvise katastrofer ikke kan konkurrere om oppmerksomhet med det uventede, spesielt ikke de som foregår på trygg avstand. Dessuten er det fra norsk side lettere å ta inn over seg problemer knyttet til for mye vann. Og strengt tatt er det fordelingen av vann som er et hovedproblem, og her er vi vel prisgitt naturens luner og dens manglende sosialdemokratiske sinnelag når det gjelder fordeling av flom og tørke? Ikke helt, som vi skal se.

BILDET PÅ vannmangel er gjerne den afrikanske kvinne med barn ved et halv uttørket, skittent vannhull, og løsningen har gjerne vært ensidig teknologisk; bistand til borehull og vannrensning. Dette er akutt-tiltak som utvilsomt er avgjørende for å avbøte den dramatiske dødeligheten. På sikt er problemene knyttet til forbruk, overforbruk og forurensning dramatiske, ikke bare for helse eller matforsyning, men som direkte årsak til internasjonale konflikter. Dette skyldes et stadig stigende vannbehov til en økende befolkning, men problemene vil kunne forverres dramatisk som følge av klimaendringer. Den britiske forsvarsministeren John Reid lansert nylig en handlingsplan for å forberede det han kaller den viktigste langsiktige utfordringen vi står overfor på jorda; krigen om vannet. Den pågående konflikten i Darfur er dels en krig om vann. I tillegg til Midtøsten nevner Reid også latente konflikter mellom Tyrkia og Syria, Kina og India, Bangladesh og India, Etiopia og Egypt og Angola, Namibia og Botswana som eksempler. Vannmangel øker også den politiske brannfaren.

I BOTSWANA ligger Okavango-deltaet, verdens største innlandsdelta. Dette unike økosystemet er avhengig av den årlige flommen som oversvømmer deler av savannen og gir grunnlag for rike fiskerier, en rikt dyreliv og beite for husdyr. Oppstrøms ligger Angola og Namibia som begge har sine helt legitime ønsker om mer vann til jordbruk og konsum. Tiltagende tørke har fått Namibia til å børste støvet av planene om en 40 mils vannledning for å sikre vannforsyning til hovedstaden. Nedstrøms ligger gruveindustri som ønsker en økt tilgang til noe av vannet som til slutt ender blindt i Kalahariørkenen. Disse inngrepene blir fort en katastrofe for økosystemet og dermed også den turismen som Botswana i økende grad avhenger av. Mange formål, tre nasjoner, lite vann og ingen etisk fasit. Okavango kan også minne oss om at kampen om vannet også ofte er en kamp hvor økosystemene trekker det korteste strået.

AFRIKA ER DET kontinent som i størst grad vil merke sammenhengen mellom vann og klima, men det er ikke det eneste. Tradisjonelle kornkamre som Australia, Øst-Europa, kanskje også Midt-Vesten, står overfor økende tørkeproblemer, middelhavslandene likeså, og det er ingen dristig påstand å hevde at storskala endringer i matvareproduksjon vil ha politiske følger. Verdens befolkning har blitt tredoblet i løpet av de siste hundre år, mens vannforbruket er seksdoblet. 70 % av verdens vannforbruk går i dag til matproduksjon. Innen 2025 kan vannmengden som trengs for å dekke det økende behovet for matproduksjon øke med så mye som 50 % - mens mengden tilgjengelig vann avtar. Økende landbruksvanning har gitt dramatiske redusert vannføring og vann-nivå i mange av verdens elver og innsjøer. Listen over områder hvor vann utgjør begrensende faktor for liv og velferd er uendelig lang, mange av verdens byer, blant dem Mexico City, Bejing og Dehli, lever på lånt tid ved å stadig senke grunnvannsreservene. To tredjedeler av Kinas byer har alvorlige problemer med vannforsyningen. Da kan det også minnes om at noen av de største problemene knyttet til vann skyldes at det til tider blir for mye av det. Flom er også et økende problem som i stor grad skyldes menneskelige påvirkninger og inngrep. Ja vel, dette er selvsagt ille, men hvordan angår det oss?

MANGE AV DE globale miljøutfordringene vi står overfor har en klar etisk dimensjon knyttet til fordeling av goder. Det individuelle konsum av varer, goder og energi og med tilhørende CO2-utslipp er som kjent ekstremt skjevfordelt, og det er et understatement å si at et vestlig nivå på forbruk og utslipp for verdens befolkning ikke er bærekraftig. De globale miljøproblemer dreier seg derfor i stor grad om en global etikk og internasjonal solidaritet. Forbruk av vann er tilsvarende skjevfordelt. FN anslår et daglig vannforbruk på 50 liter per person som et minimum. I mange afrikanske land ligger forbruket ned mot 5 liter mens vi i den andre enden av skalaen finner USA med et personlig døgnforbruk på 500 liter per person (Norge: drøyt 200 liter til privat forbruk, nær 500 om industri og arbeidsplasser inkluderes). Nå står vann i en særstilling som begrensende ressurs; den er og blir urettferdig fordelt. Det spiller ingen rolle for somalieren om nordmannen unnlater å fylle badekaret daglig - hvis vi da ser bort fra den energien som kreves for å varme opp vannet. Men nettopp energien er vesentlig her.

DET ER I alle fall tre områder hvor vårt adferdsmønster indirekte påvirker vanntilgangen i andre land. Turisme har en lokalt negativ effekt på vannforsyning i mange områder, og konkurranse om knappe vannressurser mellom golfbaner og hotellenes grøntanlegg, lokalbefolkning og lokale økosystemer er ikke uvanlig. Vårt nasjonale konsum av importerte matvarer og produkter er heller ikke irrelevant. Grovt regnet går det med 4000 liter vann for å produsere en kilo biff. På sikt vil vi i større grad måtte ta hensyn til miljøkostnadene ved produksjon og forflytning også av matvarer, vi vil se mer av miljøsertifiserte varer - hvor vannforbruket er tatt inn som sentral indikator. Den viktigste faktor er allikevel vårt energiforbruk, eller mer konkret våre direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Dette vil forsterke den globale skjevfordelingen av vann, både med hensyn til tørke og flom. Det kan ikke sies for sterkt at klimastyrte endringer i det hydrologiske kretsløp er en global trussel mot vann- og matvaresikkerhet, og derfor et sikkerhetspolitisk problem. Dermed har vi et større ansvar, ikke bare for kvinnen ved vannhullet, men for hennes og våre etterkommere, enn vi liker å tenke på.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling