Kamplysten Florence på pop-barrikadene

Teatralske Florence + The Machine.

ALBUM: Florence Welch og hennes maskineri har med «Ceremonials» om mulig iscenesatt enda større grandiose popvoldsomheter enn debuten fra to år tilbake.

«Ceremonials»

Florence + The Machine

4 1 6
Plateselskap:

Island/Universal

Se alle anmeldelser

Den musikalske drakampen går stadig fra eldre alvorsstemmer som Tori Amos og Fiona Apple, via ungdommelige vokalkrefter som Adele, fram til en kamplysten Florence på pop-barrikadene.

Kamplysten Florence på pop-barrikadene

Med stiv kuling i det flammende røde håret - teatralsk drapert i strykere, harper og marsjhissige trommer, som ramme for hennes ibenholtmørke vokalprakt - kjemper hun like hardt for tapte saker, som den horrible softrock-balladen «Never Let Me Go» som knusende gode «What The Water Gave Me».

«Ceremonials» er en produksjonsmessig kraftig oversminket affære, men hovedrolleinnehaver Welch holder i kraft av sin lidenskap likevel fortsatt et godt tak om posisjonen som en av nåtidens mest interessante kommersielle stemmer.