Kan 1,5 millioner Se og Hør-lesere ta feil?

Ren folkelig nysgjerrighet kan ikke definere hva som har «allmenn interesse».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

PRESSEFRIHET: De senere årene har man sett eksempler på såkalt kjendisjournalistikk som har passert den presseetiske vurderingen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), men som blir ansett som lovstridige krenkelser av privatlivets fred av domstolene. Saken mellom to tidligere Big Brother-deltagere og Se og Hør, hvor Høyesterett snart skal ta stilling til Se og Hørs anke, er et eksempel. Helt nylig ble Se og Hør igjen domfelt av Oslo tingerett, for å ha publisert bilder fra det private bryllupet til en kjent musiker og en kjent skuespiller. I begge tilfeller har Norsk Presseforbunds generalsekretær offentlig gitt uttrykk for skepsis til domstolenes vurderinger, så vidt jeg har forstått ham fordi kjente personers privatliv har større offentlig interesse enn andre personers privatliv. Det foreligger med andre ord en viss konflikt mellom pressens egne organer og domstolene, med hensyn til grensene for kjente personers rett til privatliv. PFUs og Norsk Presseforbunds holdning forundrer meg, sett i lys av pressens eget verdigrunnlag, nedfelt i Vær Varsom-plakaten (VVP). Der står følgende om pressens samfunnsrolle:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer