Kan Behring Breivik dannes gjennom universitetsstudier?

Når Bernt Hagtvet gjør ABB til representant for dannelsesprogrammets målgruppe, skriver han seg inn i rekken av fortolkere som ser terroristen som politisk aktivist.

BLIR STUDENT: Anders Behring Breivik har blitt enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
BLIR STUDENT: Anders Behring Breivik har blitt enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer
Debattinnlegg

Til manges bestyrtelse søkte terroristen Anders Behring Brevik om opptak på studiet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i sommer. Rett til å studere i fengselet har han på lik linje med alle andre innsatte, og nå har han begynt som enkeltemnestudent. I en kronikk i Dagbladet i august med tittelen «La ABB komme - hvis han tør» ønsker Bernt Hagtvet Breivik velkommen til studiet i statsvitenskap, og gjør seg umake med å sette opp et studieprogram som skal få terroristen på bedre tanker. Det overordnede siktemålet med programmet er - som antydet i Hagtvets ingress - å eksemplifisere hvordan høyere læreanstalter bør forholde seg til det totalitære. Det er nærliggende å tolke denne selvpålagte oppgaven som en forlengelse av det mandatet Dannelsesutvalget for høyere utdanning utformet for seg selv i 2007: å undersøke «hvordan den akademiske dannelsen ivaretas i våre studier». Hagtvet var selv en sentral bidragsyter i dette utvalget, og innstillingen som utvalget leverte to år seinere, er et viktig memento til universiteter og høyskoler om ikke å forsømme sitt dannelsesoppdrag i en periode hvor markedsliberalismen er i ferd med å feste grepet om studiene.

Å koble universitetets dannelsesoppdrag sammen med samfunnets behandling av fangen som soner for drap på 77 mennesker, er imidlertid et like overraskende som tvilsomt journalistisk grep. Når Hagtvet gjør ABB til representant for programmets målgruppe («mannen trenger åpenbart en dannelseskur»), skriver han seg inn i rekken av fortolkere som ser ABB som politisk aktivist. Han lar ideologien i manifestet være figur og personen som kompilerte teksten være grunn, og antyder simpelthen at kompilatoren kan bringes til selvrefleksjon og selvinnsikt gjennom dannelsesprosjektet, selv om han medgir at kuren kan være spilt møye. Det tvilsomme ved å la ABB representere målgruppen for dannelsesprosjektet er at terrorhandlingene settes inn i et altfor snevert perspektiv. Et par måneder etter dommen mot ABB kom Aage Borchgrevinks bok «En norsk tragedie», som på en overbevisende måte dokumenterte at terrorhandlingene sprang ut av et intenst raseri som ABB hadde oppmagasinert siden barndommen. Nå gikk Borchgrevink for langt i retning av å patologisere terroristen og produsere regressive forklaringer på hans handlinger. Med denne kronikken havner Hagtvet i den motsatte fallgruva: selv om han bruker betegnelser som infantil, irrasjonell og kunnskapsløs, støtter han indirekte terroristen i forsøket på å framstå som politisk aktivist. De to ytterliggående posisjonene innbefatter diametralt motsatte forståelser av ABBs manifest: Når Borchgrevink skriver «En norsk tragedie», tillegger han ideologien i manifestet beskjeden forklaringskraft, mens den i invitasjonskronikken til Hagtvet tas på dypeste alvor.

Det finnes imidlertid en mellomposisjon, en ideologikritisk strategi kjent under betegnelsen mistankens hermeneutikk. Strategien går ut på ikke å ta teksten for pålydende, men lete etter bakenforliggende motiver. Den blir benyttet i flere av analysene i boken 22. juli. Forstå - forklare - forebygge, som jeg redigerte og ga i 2012. Likeledes blir den benyttet av Siri Gullestad i flere artikler om 22. juli-terroren, seinest i Ideologiers tiltrekningskraft i Morgenbladet 16.-22. august, der hun redegjør for denne strategien og oppsummerer sin tolkning av terroren slik: «Man søker en ideologi som «passer til» et subjektivt hevnscenario, men ideologien er i neste instans nødvendig for å legitimere handling.»

I den grad Hagtvet har behov for å profilere målgruppen for dannelseskurset, vil Peder Are Nøstvold Jensen, alias Fjordman, være en bedre kandidat. Fjordman har gjennom blogging på Internett vært en sentral produsent av islamofobisk hatretorikk i en årrekke, og han har vært den viktigste inspirasjonskilden for ABBs konspiratoriske Eurabia-ideologi. Det er egnet til å overraske at denne bloggeren har en mastergrad fra Universitetet i Oslo. På nettet finnes ingen instans som kan konfrontere bloggere med krav om saklighet og vederheftighet, men i universitetsstudier burde det ikke være mulig å unndra seg slike krav. I lys av Fjordmans rolle som inspirasjonskilde for terroristen har professor Tore Slaatta ved Institutt for medier og kommunikasjon foretatt en kritisk lesning av hans masteroppgave «Blogging Iran - A case study of Iranian English Language Weblogs». Slaatta avdekker store svakheter i Fjordmans metodiske tilnærming til problemfeltet og i analysen av det empiriske materialet. Han gjør seg også noen tanker om hvordan Fjordman har kommet gjennom systemet med en så mangelfull masteroppgave: I kjølvannet av den internasjonaliseringen av studieprogrammene som Bologna-avtalen innebærer, har Universitetet i Oslo innført noen kortvarianter av mastergrader for å fremme samarbeid med andre europeiske universiteter og øke studentmobiliteten. I denne omstillingsfasen kan det se ut til at opptakskravene har vært lemfeldig praktisert, og at veiledningsordningene ikke har fungert tilfredsstillende

.Med rette setter Slaatta Fjordmans «mastergrad på billigsalg» opp mot universitetets dannelsesprosjekt, og i dette tilfellet kan dannelseskurset til Hagtvet være rette medisin. Med tanke på den terroren vi gjennomlevde, bør kurset legge særlig vekt på analytiske innslag om hvordan totalitære ideologier oppstår og brer seg i seinmoderne samfunn, og hvordan enkeltindivider rekrutteres til og agerer i forhold til dem. Hvis dannelseskurset skal bidra til å forebygge nye terrorangrep, må det kunne stimulere studentenes evne til å gjennomføre slike analyser. Derfor bør leselista også inkludere historiske analyser av det slaget vi finner i boka «Ideologi og Terror: totalitære ideer og regimer», som Hagtvet redigerte - sammen med Øystein Sørensen og Bjørn Arne Steine - og ga ut i 2011.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.