NY EMBALLASJE: Helseminister Bent Høie (H) viser hvordan røykpakker og snusesker vil se ut i framtida: Standardisert utseende uten informasjon om smak, styrke, produksjonsdato osv.  Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NY EMBALLASJE: Helseminister Bent Høie (H) viser hvordan røykpakker og snusesker vil se ut i framtida: Standardisert utseende uten informasjon om smak, styrke, produksjonsdato osv.  Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Snusboksen

Kan Bent Høie snus?

Vil «Høie-boksen» resultere i positiv folkehelseeffekt? 

Meninger

Helseminister Bent Høie ønsker å inkludere snus i forslaget om å gjøre tobakkspakkene ensformige i form, farge og skrift. Folkehelsepolitiske hensyn taler imidlertid for at snusboksene inntil videre bør unntas fra standardisering.

Helseministeren legger vekt på at standardiserte snuspakker kan gjøre snusing mindre attraktivt og dermed forhindre noen fra å starte på en «snuskarriere». Det kan stemme. Men dette er ikke den eneste virkningen standardiserte pakker kan ha. Kanskje vil det også forhindre flere røykere i å bytte til snus. I tillegg kan det tenkes at noen ungdommer som er spesielt sårbare for å starte med tobakk heller velger røyk framfor snus.

I dag finnes det ikke forskning som kan fortelle Høie hvor sensitive hver av de tre gruppene vil være overfor tiltaket. Men hvis vi forutsetter, som Høie, at standardiserte pakker reduserer attraktiviteten, kan vi anta noe om konsekvensene for folkehelsa.

FORSKNINGSLEDER: Karl Erik Lund.
FORSKNINGSLEDER: Karl Erik Lund. Vis mer

Flere vitenskapskomiteer har anslått at røyk er 20 ganger mer skadelig enn snus. Altså må omtrent 20 ungdommer (som ellers aldri ville ha begynt med tobakk) begynne med snus for å utlikne helsegevinsten fra hver røyker som erstatter sigarettene med snus.

FORSKER: Tord Finne Vedøy.
FORSKER: Tord Finne Vedøy. Vis mer

Om Stortinget valgte å ikke gjøre snuspakkene standardisert, og at det ville gjøre at 1000 av våre omtrent 500000 røykere bytter ut sigarettene med snus, ville det utgjort et positivt bidrag til folkehelsen som bare vil nøytraliseres dersom hele 20000 ungdommer (som ellers ikke ville ha begynt med tobakk) nå lar seg friste til oppstart av en snuskarriere ene og alene fordi snuspakkenes utseende beholdes som i dag. Det totale antallet som hvert år begynner å bruke snus er imidlertid langt lavere enn dette.

Tidligere forskning viser at de aller fleste snusbrukere kommer fra segmentet av røykere, og at disse anvender snus for å slutte med eller redusere konsumet av sigaretter. Men nå som færre røyker, kan det tenkes at det vil være færre som bruker snus til å slutte. En større andel av nye snusbrukere vil dermed være folk som aldri har røyket. Dette er ett av Høies viktigste argumenter for å inkludere snuspakkene i forslaget om standardisering.

Men selv om tendensen går den veien, betyr det ikke at snus er ferdig som et effektivt middel for å røykeslutt. I en helt fersk artikkel i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Addiction, har vi bl.a. vist at den store majoriteten av snusbrukere fortsatt kommer fra røykerne. Andelen ikke-røykere blant mannlige snusbrukere har riktignok økt fra 16 prosent i 2003 til 24 prosent i 2015, men det betyr fortsatt at tre av fire kommer fra røykegruppen. Fortsatt spiller altså snus en vesentlig rolle i røykeavvenning.

Samtidig ser vi at veksten av snusbrukere blant ungdom for lengst har stoppet opp. Høie fortsetter imidlertid å omtale snusbruk blant ungdom som en epidemi. Det rettferdiggjøres verken av vekstraten, bruker-sammensetning eller følgeskade. Ved å fortsette å bruke betegnelsen epidemi om snusbruk, bidrar Høie sannsynligvis til å skape aksept både i opinionen og blant sine politikerkolleger for virkemiddelbruk som trolig vil være skadelig for folkehelsen.

Kan helseminister Høie snus?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook