Kan bli en ny, innovativ ungdomsklassiker

Bind to av «Apefjes» legger ut mange tråder.

MENNESKEAPE: To former for aper møtes i «Ulvetider». Illustrasjon: Sigbjørn Lilleeng
MENNESKEAPE: To former for aper møtes i «Ulvetider». Illustrasjon: Sigbjørn LilleengVis mer

ANMELDELSE: Det er forhåpentligvis mange som har gledet seg til andre bind i «Apefjes»-serien til Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng, for den originale og gjennomførte eneren fortjente en stor leserskare.
 
Utakknemlig tenåring
Og toeren begynner akkurat der eneren slapp, i den skumle kjelleren til det som hevdes å være Martins bestefar. Martin er innesperret der med en ape han drar kjensel på, helt til hans nevenyttige venninne Lilli kommer ham til unnsetning.

Men Martins takknemlighet er ikke akkurat overstrømmende. I stedet bestemmer han seg for å glemme alt om fortiden, mysteriet med faren død og hans egne ekstreme akrobatiske talenter.  

Glemselens umulighet
Han slutter å tagge apefjes på umulige fasader og vier seg til skolearbeid og forelskelse. Hans utkårede er Oda, men som med det meste i tenårene blir det en komplisert affære. Martins forsøk på et normalt tenåringsliv viser seg også å bli en umulighet. Snart innhenter fortiden ham, denne gangen i skikkelsen av et ulvemenneske ...
 
Det er ingen tvil om at denne historien utvikler seg til å bli mer og mer fantastisk, men Naas balanserer dette godt ved å også ta med helt allmenne tenåringsproblemer. Språket er som i eneren godt og ungdommelig uten å virke anstrengt, og Naas viser at han er like god på timing og uforutsette hendelser i skrift som i strek.      

Svettevorter og futuristiske bylandskap
Tegneseriedelene som Lilleeng er ansvarlig for er fulle av detaljer og spennende perspektiver. Jeg har spesielt sans for hans lett futuristiske Oslo, det minner om det bylandskapet han presenterte oss for i «Generator».

Lilleengs stygg-pene mennesker er alltid en fryd, de svetter så det ser ut som vorteutbrudd i hele ansiktet og  det gir akkurat den passende ekle følelsen som historien innbyr til. I «Ulvehjerte» får vi også et tilbakeblikk som Lilleeng har tegnet med blyant i duse, brune farger, det er en god måte å vise fortid på.   

Samle strekene
Apefjes-serien er et ambisiøst prosjekt, nye elementer dras hele tiden inn, ulvemennesket, Ulla, apen som snakker. Det blir mange tråder å holde orden på og faren er at det hele sklir ut à la «Twin Peaks». For ryktene sier at det skal bli seks bøker til sammen.

Men hvis tospannet Naas og Lillelien klarer å dra alle disse trådene i land har vi med en ny og innovativ ungdomsklassiker å gjøre.

Kan bli en ny, innovativ ungdomsklassiker