Debatt: Karbonfangst

Kan bli en stor næring for Norge

Norge må realisere CO2-fangst og lagring.

VIKTIG AMBISJON: Sement kan ikke lages uten at det avgis CO2. Derfor er Norcems ambisjon om å lage «grønn sement» i Brevik viktig – et materiale som gjennom sin levetid skal ha null utslipp, skriver artikkelforfatterne. Foto: Lars Eivind Bones
VIKTIG AMBISJON: Sement kan ikke lages uten at det avgis CO2. Derfor er Norcems ambisjon om å lage «grønn sement» i Brevik viktig – et materiale som gjennom sin levetid skal ha null utslipp, skriver artikkelforfatterne. Foto: Lars Eivind BonesVis mer
Meninger

Norge har både forutsetninger og et ansvar for å utvikle CO2-fangst og lagring som klimaløsning. Vi oppfordrer regjeringen til å realisere planene om fangst og lagring av CO2 ved Norcems sementanlegg i Brevik og Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud.

Hvis verden skal klare å redusere globale utslipp med femti prosent innen 2030 og komme ned mot null i 2050, må vi ta i bruk alle effektive virkemidler. Fangst og lagring av CO2 – CCS – er ett av dem.

Svært få fullskala-anlegg for CO2-retur er realisert så langt i verden. I Norge har vi testet ulike teknologier, krympet kostnadene og skaffet oss lang erfaring med trygg retur av CO2 til geologiske lag under Nordsjøen. Derfor har vi kompetansemessige fortrinn her.

I Norge, verdens mest elektrifiserte land, er det lett å tenke at fornybar kraft er alt som trengs. Men elektrifisering kan bare fjerne 60 prosent av Europas CO2-utslipp, ifølge en studie. Vi må også ha løsninger for å fjerne de siste 40 prosentene.

CO2-retur trengs på mange områder. Ikke minst for å fjerne utslipp fra viktige bransjer som ikke kan oppnå nullutslipp på andre måter.

Forbrenning av restavfall er én slik bransje. Alle aksepterer i dag at avfallslevering ikke er gratis. Med CO2-retur fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, kan energiselskapet Fortum bidra til at vi håndterer avfallet vårt uten klimagassutslipp. Utslippsfri avfallsforbrenning er også avgjørende for overgangen til en sirkulær økonomi.

Sementproduksjon er i en tilsvarende CO2-klemme. Sement kan nemlig ikke lages uten at produksjonsprosessen avgir CO2. Sektoren står for fem prosent av verdens CO2-utslipp. Derfor er Norcems ambisjon om å lage «grønn sement» i Brevik viktig – et materiale som gjennom sin levetid skal ha null utslipp.

HAR TROEN: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid er blant kronikkforfatterne.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
HAR TROEN: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid er blant kronikkforfatterne. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

«Grønn» sement og «grønt» avfall vil bli dyrere enn «grå». For sement er andelen i hvert byggverk forholdsvis lav, og grønn sement vil derfor bare i beskjeden grad virke fordyrende.

For avfall vil kanskje mer klimabevisste kunder akseptere å betale litt mer for avfallshåndteringen.

Også «nullutslipps-stål» kan bli en realitet. Enten ved retur av CO2 fra stålverkene, eller ved å bytte ut karbon med hydrogen som ingrediens i produksjonen.

Råstoffet og energibæreren hydrogen kan gjøre alt fra tungtransport til stålproduksjon utslippsfri – pluss levere helgrønn varme og «balansekraft»; strøm som trengs når skyer og stille vær krymper sol- og vindkraftproduksjon.

Hydrogen kan blant annet fremstilles ved omdanning av naturgass, da med CO2 som biprodukt. Med CO2-retur vil også denne løsningen være bærekraftig.

Grønn forvandling av naturgass til hydrogen kan derfor være en realistisk, langsiktig forretningsmodell for norsk gass – som vil kunne gi Europa store mengder utslippsfri energi.

Mye tyder på at verden vil trenge å hente CO2 tilbake fra atmosfæren – fordi vi har kommet for sent i gang med avkarbonisering, og fordi bransjer som jordbruk og deler av transportsektoren ikke klarer nullutslipp.

Et mulig botemiddel er å «levere tilbake» CO2 fra biologiske kilder som flisfyrte kraftverk – eller fra avfallsforbrenning. CO2-retur fra anlegget på Klemetsrud vil dra CO2 ut av naturens kretsløp, fordi 60 prosent av utslippet fra slike energiverk stammer fra biologisk materiale.

Utvikling av effektiv og sikker teknologi for CCS er også god næringspolitikk. En SINTEF-studie viser at CO2-retur og hydrogen fra naturgass kan skape arbeidsplasser tilsvarende det vi nå har innen olje og gass. Men den nye bransjen vil være en del av løsningen istedenfor å være en del av problemet.

Vi tror at dette kan bli en stor næring for Norge, som kan bygges på skuldrene av dagens oljenæring, og gi mange arbeidsplasser. I tillegg til nye jobber og nye næringer, må vi også sørge for at eksisterende jobber sikres og omstilles til å bli bærekraftige arbeidsplasser.

SINTEF og NTNU kom i fjor med rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge, – verdiskaping, industriutvikling, arbeidsplasser og internasjonalt spredningspotensial» på oppdrag fra LO, NHO med flere.

Rapporten viser at CCS-verdikjeden i Norge kan sikre 80 000-90 000 eksisterende arbeidsplasser. Det kan skapes 30 000-40 000 nye jobber (inkludert i hydrogenproduksjon) og ringvirkningene kan sikre opp til 200 000 jobber til 2050 og skape 70.000 nye.

Dette vil altså bli en svært viktig omstillingsnæring. Vi har også store muligheter til å tiltrekke oss industri og industriarbeidsplasser til Norge fordi CCS vil være et alternativ for industri som i dag er etablert i utlandet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.