Østensjøvannets Barcode: Hvordan vil bygging av høyhus - et Østensjøvannets Barcode - endre områdets særegne kvaliteter og landskapsprofil? spør Inger Kjærstad. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
Østensjøvannets Barcode: Hvordan vil bygging av høyhus - et Østensjøvannets Barcode - endre områdets særegne kvaliteter og landskapsprofil? spør Inger Kjærstad. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Kan bli et minnesmerke for elendig boligpolitikk og lite bærekraftig planlegging

I bydel Østensjø ligger verdens eldste Eterfabrikk fra 1900, et flott kultur- og industriminne på en brink i randsonen av Norges mest besøkte naturreservat.

Meninger

Eter er symbolet på frisk luft og klar himmel. Ifølge «Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn», finner vi mål 2 i beskrivelsen av Grønn: «Styrke Oslos blågrønne preg». Under satsningsområde 5 kan vi lese: «innbyggerne skal sikres frisk luft og vann av god kvalitet og stille områder».

I bydel Østensjø ligger verdens eldste Eterfabrikk fra 1900, en særpreget og tidstypisk bygningsmasse av rød teglstegn. Et flott kultur- og industriminne på en brink i randsonen av Norges mest besøkte naturreservat og miljøpark Østensjøvannet. Siden produksjonen ble flyttet i desember 2013, har fabrikken på totalt 2200 kvadratmeter huset en rekke gründere og kunstnere på midlertidig leiekontrakt, i påvente av at eiendommen skal omreguleres til boliger.

Fabrikkområdet ligger altså i randsonen til et naturreservat, som en naturlig del av et grønt og frodig belte rundt vannet og en viktig del av Oslos kulturhistorie. En av bygningene på området, som totalt er på 12,2 mål, er et arkitekttegnet trehus fra 1920 kjent som Disponentboligen. I hagen finner vi grevlinghi, registrert rødlistet Spissnutefrost, og både rev og rådyr ferdes der jevnlig. Huset er planlagt revet, det samme er store deler av fabrikken. Byantikvaren har vært på befaring og foreslått deler av fabrikken på gul liste, men ikke alt det verneverdige er planlagt bevart fra utbyggers side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siden av Disponentboligen ligger Bølerbekken, en viktig tilførselskilde av friskt vann for Østensjøvannet, som huser både nasjonalfuglen fossekall og et rikt mangfold av både plante- og dyrearter. På den andre siden av tomten, litt lenger sør-vest, ligger Bogerudmyra, et viktig våtmarksområde i miljøparken.

Hva vil riving av et over 100 år gammelt industriområde hvor det har blitt produsert giftige kjemikalier gjøre med grunnforholdene og ikke minst vannkvaliteten i Østensjøområdet, som i dag har status som «meget dårlig»? Hvordan vil bygging av høyhus - et Østensjøvannets Barcode - endre områdets særegne kvaliteter og landskapsprofil? For ikke å spørre hva 130 boenheter pluss en stor barnehage vil medføre av belastning på området døgnet rundt?

Hva innebærer vernestatus? I Miljødirektoratets naturbase kan vi blant annet lese dette om Østensjøvannet: «Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Naturreservatet ligger sørøst i Oslo kommune i en grønn lunge, omgitt av store befolkningskonsentrasjoner. Østensjøvannet er naturlig næringsrikt og ligger i et område med marin leire. Vannet har stor verdi for naturopplevelser og rekreasjon.» ... «Det er utarbeidet en forvaltnings- og skjøtselplan i samarbeid med Oslo kommune. Området har stor betydning for friluftslivet, særlig for nærområdene.»

Og ifølge Naturmangfoldloven skal «hensynet til verneverdiene legges vekt på om utenforliggende vitksomhet kan medføre skade».

Kulturminner har i juridisk forstand en definert status av Riksantikvaren. Man kan dog betrakte alle spor etter teknisk og industriell historie som kulturminner, uten at det ligger krav til vern eller restriksjoner i bruk av verken bygninger eller anlegg. Som verdens eldste eterfabrikk tør jeg påstå at det nærmest kan klassifiseres som et nasjonalt industriminne. Lokalbefolkningen ønsker utvikling av næringsparseller for gründervirksomhet, kunstformidling og kulturtilbud — verneverdige bygninger og kulturminner skal sikres gjennom aktiv bruk til det beste for befolkningen. Og fabrikken vil bestå både som et historiefortellende element i randsonen av miljøparken sammen med omkringliggende gårder, men også som et vern av naturreservatet.

Fem høyhus på opp til åtte etasjer og en rekke lavere på fem etasjer. I et av høyhusene er det planlagt barnehage med 72 plasser. Totalt 130 boenheter skal ha innkjøring til underjordisk garasjeanlegg fra Eterveien, hvor det per i dag er målt gjennomsnittlig 75 decibel veistøy på døgnbasis, det høyeste nivået på skalaen. Hvor foresatte til barna i barnehagen skal hente og bringe sine barn er uvisst, for parkeringsplasser er det ikke rom for.

Området er verken definert som trafikknutepunkt eller stasjonsnært. Ifølge «Kommuneplan Oslo mot 2030» skal utbygging konsentreres rundt disse områdene.

Eterfabrikken kan bli et fremtidig minnesmerke for en elendig boligpolitikk og lite bærekraftig planlegging — eller det motsatte — et symbol på at vi faktisk ønsker og handler i tråd med intensjonen om et blågrønt Oslo.

Mister vi Eteren så er vi mange som blir fratatt historie, kultur og natur — både nåværende og kommende generasjoner — og vi blir fratatt muligheten til å være med på å skape en bærekraftig fremtid. Vi mister Eteren, som faktisk også er et symbol på essensen i alt liv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook