Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Statsbudsjettet 2020:

Kan budsjettet redde regjeringssamarbeidet?

Overordnet viser regjeringen måtehold i pengebruken. Det er godt for norsk økonomi.

SE TV LIVE: Klokka 10.00 legges statsbudsjettet for 2020 fram på Stortinget. Det er likevel mye som er klart i allerede. Følg Dagbladet TVs sending for siste nytt. Vis mer
Kommentar

Selv om finansministeren spiller førstefiolin på statsbudsjettdagen, er trolig dirigenten mest fornøyd. For første gang står Erna Solberg (H) bak et budsjett hun vet hun har flertall for på Stortinget.

Ingen flere seine kvelder med forhandlinger i høstmørket. Ingen nye, provisoriske avgifter for å finne inndekning for milliardene i budsjettforliket.

Det endrer den politiske dynamikken, men også rollefordelingen. Tidligere har KrF og Venstre (seinere bare KrF) påtatt seg rollen som redningsmannskap for et usosialt og klimafiendtlig budsjett. Uten dem, intet flertall. «Grønnere og mer rettferdig», sa de slitne, men fornøyde, til kameraene i Vandrehallen etterpå.

Nå er de for alvor inne i folden. Det gir selvfølgelig muligheter småpartiene før var nektet, som makt over flere departementer og profilering av statsråder.

Men også begrensninger. I regjering må KrF og Venstre ta ansvar for helheten på en annen måte enn tidligere. Framfor å være helten for studenter, flyktninger, og viktige klimatiltak, blir søkelyset nå rettet mot nederlag framfor det partiene før skulle «redde.»

De får heller ingen drahjelp av den økonomiske situasjonen. For tredje år på rad er Norge inne i en konjunkturoppgang. Det går ikke så det griner i norsk økonomi, men det går såpass godt at regjeringen må være forsiktige med å dra gullkortet. Bruker de for mye penger, risikerer de å overstimulere økonomien.

Det er i nedgangstider staten må bruke mye penger, ikke motsatt.

Regjeringens problem er at dens egen popularitet har motsatt fortegn som budsjettet. Mens Norge går forholdsvis bra, gjør Solbergs koalisjon det skikkelig dårlig.

KrF og Venstre trues stadig av å forvitre under sperregrensen. Frp sliter med intern uro og svake meningsmålinger. Totalt sett er de fire partiene i dag langt unna å sikre seg flertall ved neste korsvei.

Ingen av partiene vil ha en haltende økonomi, men med litt dårligere prognoser kunne regjeringen brukt mer penger, og dermed også innvilget de fire partiene flere seire.

Resultatet er en noe endret kommunikasjonsstrategi. Framfor å skryte av alt den bruker penger på, må regjeringen fronte seg selv som ansvarlig og nøktern. 2020-budsjettet er derfor strammere enn årets. Isolert sett vil pengebruken føre til lavere aktivitet i norsk økonomi.

SENTRALISERING: Leder for Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum frykter nye sentraliseringsgrep fra regjeringa. Reporter: Steinar Suvatne. Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Men det er langt ifra sikkert at regjeringens prognoser og anslag slår an. Et halvår etter at regjeringen ventet seg et nøytralt budsjett i fjor kom det store endringer i det reviderte nasjonalbudsjettet. I 2019 ender trolig regjeringen med å bruke nesten fem ganger så mange nye milliarder som den trodde.

Internasjonal uro, uventede kriser og utfallet av brexit kan raskt endre forutsetningene.

Nå, før budsjettet som helhet er gransket og plukket fra hverandre av både eksperter og opposisjonspolitikere, framstår utgangspunktet for Solberg-regjeringens pengebruk forholdsvis nøkternt.

De neste timene, ukene og månedene vil vise om det er nok til å redde regjeringen fra interne stridigheter og krise etter krise på målingene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media