<div><br></div><div>
</div><div>
</div><div>I FULL MUNDUR: Palestinske kvinner på stranda i Gaza. Bildet ble tatt i forrige uke. Foto APP/Scanpix NTB</div>

I FULL MUNDUR: Palestinske kvinner på stranda i Gaza. Bildet ble tatt i forrige uke. Foto APP/Scanpix NTB
Vis mer

Kan burkini fremme terror?

Klespoliti er ikke lenger bare et fenomen i land med islamistisk styre. Nå har det også dukket opp i Vesten for å forhindre muslimske kvinner i å bade i burkini.

Kommentar

BURKINI, et moteplagg for muslimske kvinner, er blitt et hett debattema i Europa. Ifølge franske politikere er det å gå på stranda med denne type badedrakt med på å radikalisere muslimer og gjøre dem til terrorister. Minst femten franske byer langs Middelhavet har innført forbud mot burkinien, og politifolk som egentlig skal holde vakt for å unngå terror, har nå også fått i oppdrag å bøtelegge «lovbryterne». Boten er 38 euro.

Forsvarerne av lovforbudet sier at Frankrike som en sekulær stat ikke kan godta at det brukes religiøse plagg på stranda. Motstanderne, ikke minst menneskerettighetsorganisasjoner, mener at dette er et brudd på individets frihet. Flere spør seg også om ikke det er større fare for radikalisering med et burkiniforbud.

LA OSS SETTE saken på hodet. I Iran og Saudi-Arabia finns et eget moralpoliti som sørger for at kvinner ikke kan bade uten å gå tildekket på hode og kropp. Forbudet håndheves strengt. Det er noe vi i Vesten ikke liker. Det er greit å være motstander av et muslimsk klespoliti, men da kan man heller ikke godta at vestlige politifolk ikler seg en slik rolle. At iranske kvinner og menn må bade på hver sin del av stranda, er en helt annen sak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det strengt muslimske Gaza er også burkinimoten kommet, foreløpig i lite omfang. Men går man langs Middelhavets strender i Gaza, ser man kvinner i svart, med hijab og det fotside klesplagget gallabia. Slik har det ikke alltid vært. På reportasjeturer i Gaza på 1980- og 1990-tallet så jeg stort sett unge gutter og menn som var ute og badet. Etter at den palestinske selvstyremyndigheten kom til makta etter Oslo-avtalen ble det bygd kafeer og restauranter på stranda, og da dukket også jentene og kvinnene opp sammen med sine familier.

-De fleste kvinnene satt nok under parasollene, men noen våget seg ut i vannet dersom det ikke var fremmede i nærheten, minnes Kristin Øren, mangeårig stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Gaza.

DET HØRER MED til historien at Gaza alltid har vært strengt muslimsk. Derfor ble det ikke store forandringer i klesveien da islamistorganisasjonen Hamas tok over makta der i 2007. I 2009 begynte imidlertid politifolk fra Hamas å patruljere stranda – noen ganger til hest – for å kontrollere at menn hadde på seg skjorter og at kvinner gikk riktig tildekket. Men protestene ble mange, og klespolitiet ble historie. En annen sak er selvfølgelig at palestinske kvinner i Gaza ikke går vestlig kledd på stranda, det er ikke slik kulturen er.

-Når jeg ser bilder av Gaza-kvinner på stranda, oppleves det som at de har fått økt frihet, sier Kristin Øren. Hun har et poeng. Og når det gjelder franske badestrender: For en del muslimske kvinner som lever i strengt muslimske hjem, er det å gå tildekket på stranda den eneste muligheten til å få seg en dukkert. Så kan vi jo si at slik skal det ikke være. Men skal kvinnene så bare sitte og vente på en muslimsk reformasjon?

LEGG SÅ TIL at mange muslimske kvinner bærer både sin hijab og sin burkini med stolthet. Det skal vi heller ikke glemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook