VINNER KAMPEN: Kjøpesentrene er praktiske og trekker kunder til seg, men prisen er at bysentrene strever. Nå skal de få hjelp. Foto: Sara Johannessen / Scanpix
VINNER KAMPEN: Kjøpesentrene er praktiske og trekker kunder til seg, men prisen er at bysentrene strever. Nå skal de få hjelp. Foto: Sara Johannessen / ScanpixVis mer

Kan byenes sentrum reddes fra kjøpesentrene?

Kanskje må åpningstidene revurderes.

Kommentar

Det er en egen, dragende gåtefullhet over utvikling som alle ønsker, men ingen får til å skje. Alle ønsker at sentrumsområdene i norske byer skal være levende, boblende steder, fulle av folk og butikker. Politikerne vil ha flere folk på mindre arealer, arkitektene vil ha innbydende, menneskevennlige steder å legge opp, almuen ser benker under trær og har med en gang litt lettere for å se for seg byen med den koselige gågata som rammen rundt sitt eget liv.

Og likevel går det motsatt vei. Kjøpesentrene utenfor bykjernen styrker sin stilling, mens en stor andel av førsteetasjene i sentrum av byene blir stående tomme. Det som de fleste mener burde vært yrende gater, er folketomme etter endt arbeidstid.

Det seneste tiltaket for å få bukt med den såkalte sentrumdøden, kommer fra Norsk design- og arkitektursenter (Doga) , heter «Levende lokaler», og skal settes ut i livet i år. Tre byer, Arendal, Lærdal og Tromsø, er plukket ut som urbane prøvekaniner, og vil motta skreddersydd støtte for å fylle opp tomme lokaler i sentrum, med kulturtilbud, ubemidlede gründere og frivillige tiltak. Lærdom skal trekkes og tiltak utvikles for andre byer.

Doga konsentrerer seg om det et bysentrum kan tilby som sentrene ikke kan: Møtepasser på tvers av miljøer og generasjoner, og unike og lokale butikker. Det er udiskutabelt positivt hvis deres kompetanse kan brukes til å gjøre bykjernene til steder der folk ønsker å være. Samtidig er det vanskelig å se hvordan sentrum kan konkurrere handlemessig med kjøpesentrene hvis de ikke også kan gi dem konkurranse på det praktiske.

Når hverdagskabalen skal gå opp, vil svette småbarnsforeldre ofte velge vekk trærne, benkeplassen og løvkronen til fordel for den sjarmløse klossen på en fordums åker, der alle dagens tyve ærend kan gjennomføres, friksjonsfritt og med gratis parkering, og det etter at ungene er hentet i barnehagen, behørig foret og sysselsatt. Selv folk som hater kjøpesentrene intenst, har det med å bli knurrende stamkunder i travle faser av livet. Å diskutere om sentrumsbutikkene kan matche kjøpesentrene på åpningstider bør være en del av samtalen for den som vil hindre sentrum i å sykne hen.

Eller det kan være en løsning å la kjøpesentrene beholde det de allerede har tatt, og heller satse på å fylle opp sentrumsgatene med folk. Førsteamanuensis Peter Hemmersam ved Arkitekturhøgskolen i Oslo er blant dem som mener at byene som avviser kjøpesentrene, først og fremst vil oppnå å avgi kunder til nabokommunen.

Et lignende ståsted kan også underbygges slik: Ved å la kjøpesentrene ta seg av omsetningen av klær og mat, handelen som i stadig større grad går gjennom online klesbutikker og matkasser, lar man også kjøpesentrene ta støyten for den økende netthandelen. Sett fra det perspektivet er det kanskje likevel Dogas planer som vinner frem, de som vil fylle kvartalene i midten av byen med noe folk ikke så lett får noe annet sted.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.