Kan de som bygde nettet ta det tilbake fra overvåkerne?

Når politikerne svikter, må teknologene ta ansvar.

NOEN SER DEG: NSAs hemmelige bakdører hos en rekke nettleravdører, som Facebook og Google, kunne ikke vært åpnet uten hjelp fra de samme fagmiljøene som bygget nettet. Nå mener noen at det er teknologene selv som må stanse overvåkingen. Bildet er fra Googles datasenter i Council Bluffs, Iowa. Foto: AP/Scanpix
NOEN SER DEG: NSAs hemmelige bakdører hos en rekke nettleravdører, som Facebook og Google, kunne ikke vært åpnet uten hjelp fra de samme fagmiljøene som bygget nettet. Nå mener noen at det er teknologene selv som må stanse overvåkingen. Bildet er fra Googles datasenter i Council Bluffs, Iowa. Foto: AP/ScanpixVis mer
Kommentar

Internett har gitt oss en historisk unik plattform for informasjonsdeling, fri ytring og demokratisk utvikling. Men nettet har også vist seg å være en gudegave til dem som mener seg berettiget til å undergrave noen av den demokratiske rettsstatens og det internasjonale rettssamfunnets mest grunnleggende prinsipper, under dekke av å skulle verne om vår sikkerhet. Edward Snowdens lekkasjer av hemmelige opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk har gitt oss et skremmende innsyn i hvordan av disse mørke kreftene opererer.

Nå sist ble det kjent, gjennom en ny lekkasje fra Snowden, hvordan sensitiv informasjon om amerikanske borgere fra etterretningsbyrået NSA ble delt i ubegrensede mengder med israelske myndigheter.

OVERVÅKINGEN er ikke bare en hån mot personvern og alminnelig rettssikkerhet. Den er også et svik mot nettets grunnleggende ideer og tekniske protokoller, et svik som paradoksalt nok ikke kunne funnet sted uten innsatsen til representanter for de samme fagmiljøene som bygde nettet; ingeniører, programmere og kryptografer.

I en kronikk i avisa The Guardian skrev sikkerhetseksperten Bruce Scheiner nylig om det han mener er teknologenes plikt til å ta nettet tilbake.

Scheiner mener utviklere og ingeniører som ikke er bundet av taushetsplikt bør stå fram som varslere dersom de pålegges å utføre arbeid som undergraver nettets produkter eller protokoller.

 Bare slik kan vi få vite nøyaktig hvordan NSA og andre aktører får åpnet bakdører i rutere, nettsvitsjer, krypteringsteknologier, nettskylagringstjenester og nettets transportveier.

Teknologer har også et ansvar for å redesigne internett på en måte som vanskeliggjør storstilt overvåking. Størst mulig åpenhet om standarder og løsninger er svaret, mener Scheiner.

Han håper at møtet i styringsgruppa Internet Enigineering Task Force i november kan gi noen svar på hvordan man skal møte det den mest alvorlige krisen i nettets historie.

ANSVARET for PRISM-programmet hviler fortsatt hos en stadig mer diskreditert Obama-administrasjon. Men mye tyder på at flere nasjoner, deriblant Storbritannia og Sverige, har vært aktive medløpere, blant annet ved å gi NSA tilgang til undersjøiske nettkabler.

Sammenholdt med det vi fra tidligere vet om nettsensur og -overvåking i land som Russland, Kina og Iran, tegner det seg et temmelig dystert bilde av et internett som ikke lenger er åpent, fritt og trygt å ferdes på.

Kontroversielle overvåkingslover og -tiltak i en rekke vestlige land hører også med i bildet. At overvåking skjer i relativ åpenhet, etter demokratisk fattede vedtak, betyr ikke at den ikke er dypt problematisk. Ta for eksempel den svenske signalspaningsloven, også kalt FRA-loven, med. sin overvåking av all kabelbåren informasjon over Sveriges grenser. Så mye som 80 prosent av den norske nettrafikken rutes ifølge Datatilsynet via Sverige, og omfattes dermed av svenskenes overvåking. Riksgränsen er blitt et farlig sted, skrev jeg i 2008.

Med i diskusjonen hører i høyeste grad også EUs omstridte datalagringsdirektiv, som Stortinget sa ja til å innføre i 2011.

Direktivet pålegger norske nettleverandører langtidslagring av kommunikasjonsdata for alle nordmennenes tele- og nettbruk. Alle skal overvåkes, i tilfelle noen av oss begår alvorlig kriminalitet.

Slik beveger rettsstaten seg fra et etterforskingsprinsipp til et overvåkingsprinsipp.

DATALAGRINGSDIREKTIVET ble vedtatt etter et kompromiss mellom Høyre og Arbeiderpartiet. De andre partiene stemte mot, det samme gjorde flere Høyre-representanter, med Michael Tetzschner og Torbjørn Røe Isaksen i spissen. Venstre, KrF og Frp har varslet omkamp om direktivet i regjeringsforhandlingene, og Venstre har sagt at partiet vil prioritere saken høyt.

Men hvor høyt? Erna Solberg la i sin tid atskillig politisk prestisje i få gjennomslag for direktivet i sitt parti, og det kan fort bli for dyrt for regjeringspartnerne å få Høyre til å gripe anledningen til å liste seg ut av et kontroversielt vedtak.

Noe vi bør kunne forvente av en ny regjering, er en mer offensiv holdning overfor amerikanske myndigheter, der det kreves mer informasjon om omfang og innhold i eventuell overvåking av norske borgere gjennom PRISM-programmet.

Det bør også stilles krav om garantier for at NSA og andre amerikanske etterretningsorganisasjoner ikke har skaffet seg urettmessig adgang til data på norsk jord.

Et sted må sviket mot nettet stanse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 273292554


Varnish cache server