Foto: Promo / Fred Jonny
Foto: Promo / Fred JonnyVis mer

Kan det bli for mye av det gode med gladpompøs, storslagen syrerock?

Rumble In Rhodos veksler mellom toppturer og navlelo.

ALBUM: Det blåser mer komplekse emosjonelle trekk gjennom hardcoremusikken enn dens aggressivitet alene indikerer. Og den får gjerne blomstre når hardcoremusikerne modnes, som mennesker og musikere.

Det er kanskje denne bakgrunnen som bidrar til at Rumble In Rhodos, etter ti års fartstid, er i stand til å skape tidvis svært bevegende musikk i krysningspunktet mellom hedonistisk britisk 90-tallsindie (mye mer det enn postpunk, egentlig), årgangspsykedelia og langfingret, dvelende omgang med prog og ambient.

Sluttresultatet blir en form for utadvendt, livsbejaende, narkotisk og av og til dansbar shoegaze med gladpompøse progfakter.

«Grace and Nuance»

Rumble In Rhodos

4 1 6
Plateselskap:

Cosmos Music Group

Se alle anmeldelser

Det er tenkt stort, spilt stort og raust detaljrikt gjennomført, mye ørefryd ligger i introer (et fint Eno-aktig nikk til «Baba O'Riley», blant annet), overganger og mellompartier.

Men samtidig er det også noe utmattende i lengden, intensitets- og insisteringsnivået holdes såpass høyt oppe at man tar seg i å savne en tydeligere kontrastbruk.

Slik sett er dette et album som i sine beste stunder skriker etter utenlandseksport og et større publikum, men som i sine mest selvfornøyde strekk skriker mest til seg selv.

Kan det bli for mye av det gode med gladpompøs, storslagen syrerock?