KOMPLISERT: Jenter gjør det markant bedre på skolen en gutter. Forskningen som skal finne ut hvorfor peker på et komplekst årsaksforhold. Tegning: Finn Graff
KOMPLISERT: Jenter gjør det markant bedre på skolen en gutter. Forskningen som skal finne ut hvorfor peker på et komplekst årsaksforhold. Tegning: Finn GraffVis mer

Forskjell på jenter og gutter i skolen:

Kan det være at jenter i større grad enn gutter tror det nytter å jobbe med seg selv?

Jenter gjør det stadig bedre enn gutter på skolen. Forskningen peker på flere mulige årsaker.

Kommentar

Kan det være at jenter i større grad enn gutter tror det nytter å jobbe med seg selv?

Det har vært kjent lenge: Jentene trekker fra guttene i prestasjoner på skolen. Flere av dem fullfører videregående skole. Og forskjeller i skoleårene blir til forskjeller i voksenlivet. I går la utvalget ledet av Camilla Stoltenberg, det som skal studere kjønnsforskjellene i skolen, frem to rapporter som ser nærmere på hvor stor denne avstanden er og hvorfor den oppstår. Stoltenberg kunne peke på en bevegelse som begynner for omtrent førti år siden, da høyere utdannelse gradvis gikk fra å være noe for de få til å bli noe for de mange.

Allerede i 1980 var det flere kvinner enn menn som tok kortere høyere utdannelse. I 2010 passerte kvinner menn også på de mer langvarige studiene. Så er det om å gjøre å finne frem til tiltak for å forhindre at kvinner og menn stiller drastisk ulikt i tilgangen på jobber som krever høy og spesifikk kompetanse, som det blir flere av. Dette må naturligvis la seg gjøre uten at jenter eller kvinner straffes for å gjøre det bra, eller at deres prestasjoner blir pekt på som et problem. Men forslagene til konkrete tiltak kommer først når utvalget legger frem sin rapport i februar 2019.

De kommer til å få det travelt. For det er ikke lett å sette fingeren på akkurat hva som gjør at det er blitt slik, eller hva som kan dempe utviklingen. Forskningsfunnene viser små og iblant motstridende utslag. Men når en leser en av de to rapportene, den som er utarbeidet av NIFU, er det noen trekk som skiller seg ut.

Jentene bruker mer tid på å lese, noe som gjør det lettere å forstå oppgaver i alle fag. De har større selvdisiplin og regulerer seg selv. Guttene har sterkere tro på at de kommer til å prestere godt, selv om resultatene ikke matcher forventningene. De har også en noe større tendens til å skylde på ytre faktorer, som at de har uflaks eller blir motarbeidet, hvis de ikke gjør det bra. De påvirkes sterkere enn hva jenter gjør av å ha foreldre som ikke har høy status eller mye penger. Det antydes at de i større grad er opptatt av å leve opp til idealer om å vise stoisk ro i møte med noe som er følelsesmessig krevende, snarere enn større engasjement eller innsats.

Alle disse funnene skaper et bilde av gutter som er litt mer deterministiske enn jenter. Hvis du tror at det er faktorer utenfor din kontroll som gjør at du ikke gjør det så bra som du trodde, er det lett å føle seg maktesløs. Din egen innsats virker relativt sett mindre betydningsfull. Det er for øvrig funn i rapporten som tyder på at dette ikke bare er i hodet til guttene som opplever verden slik: Det er tegn på at lærere har lavere forventning til gutter enn til jenter, og at dette igjen påvirker innsatsen til guttene.

Dette er interessant sett opp mot det man ellers vet om hvordan gutter og jenter, menn og kvinner, har det i livet. Det er skrevet mye om unge jenter som stiller så høye krav til seg selv at de blir syke, og om at kvinner er mer sårbare for depresjon enn menn. De har lettere for å bli triste, mens menn blir sinte. Det er noe i dette mønsteret som speiler funnene fra skoleforskerne: Jenter bebreider seg selv, mens menn bebreider verden. Begge deler gjør vondt. Men jenters og kvinners vilje til å granske seg selv kritisk har kanskje også sammenheng med at de er flinkere til å ta tak i seg selv i klasserommet og over leksene ved kjøkkenbordet.

Gutters tendens til å ville fremstå som distanserte i møte med vanskeligheter kan minne om forskningen som tyder på at gutter i mindre grad enn jenter snakker om at de har det vanskelig. Det er nemlig jenter som i størst grad rapporterer om at de strever og at de ikke føler seg forstått, noe som typisk bereder grunnen for frafall fra videregående. Men det er guttene som forsvinner.

En OECD-rapport som ble lagt frem samtidig som NIFU-rapporten viser at Norge er blant landet med størst forskjeller mellom gutter og jenter i skolen. Avstanden er større enn hva er gjennomsnittet for OECD-landene. Kanskje tyder det på at det likestilte utkrystalliserer forskjellene; at de relativt sett like vilkårene for menn og kvinner i Norge gjør at det indre, som hvordan man responderer på skuffelser i livet, blir mer avgjørende.

Ifølge NIFU-rapporten vil det være behov for tidlige tiltak for at ikke gapet mellom jentene og guttene skal vokse seg enda større. Kanskje et av dem må dreie seg om å styrke troen på at en selv kan ta roret i eget liv og styre det i en god retning.