ORDSNEKKER: Tina Åmodt er ute med «Anleggsprosa». Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og er i ferd med å avslutte studier ved Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet. 
Foto: Siv Seglem
Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
ORDSNEKKER: Tina Åmodt er ute med «Anleggsprosa». Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og er i ferd med å avslutte studier ved Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet. Foto: Siv Seglem Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

Kan en anleggsarbeider med svennebrev skrive god prosa?

Ja, svinbra også. Signert debutant Tina Åmodt (25).

||| (Dagbladet.no): Vi treffer Åmodt i et forlagshus midt i byen, en arkitektonisk perle. Det er sjeldent befriende å kunne begynne en forfatterprat slik:

- Hva er «en strekkfisk», som du skiver om på side 64?

- En strekkfisk er en type materiale, et 2-tom-4-tom materiale. Sier Tina Åmodt.

Anleggsarbeider-familieHun fikk sitt første svennebrev i 1985. Da hun kom til verden. Født på Askøy i Hordaland. Grunnmuren er en solid anleggsfamilie.

- Faren min jobbet tidligere på anlegg, nå er han sjef og bestefaren min var også anleggsarbeider, sier Åmodt

Hun fortsetter:
- Jeg fikk min første sommerjobb på en anleggsplass da jeg var 13 år, og etter det har jeg vært på anlegg til og fra. Den siste plassen var jeg bevisst på å ha med meg notatblokk.

Terje Stang- Hva er det med en anleggsplass som gjør at det kan bli bok?

- Det er ingenting annet som ser ut som en byggeplass. Den har sin helt egen estetikk. Alt som var der tidligere skal eller skal fjernes for å skape noe nytt. Og rutinene som hjelper deg gjennom dagene. Det er fint, men jeg var bevisst på at jeg ikke ville romantisere dette. Det var dette jeg jobbet mest med i skriveprosessen som tok tre år: å klare og skriver det ned som det var. Det kan kanskje framstå litt tørt, det er jeg klar over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tina skriver også om et knippe gode anleggsarbeider som heter Willy T., Lars Bertelsen, Terje Stang og Harald. Mavesyre, drømmer, lengsler og betongmasser.

- Det er fiktive navn, men i sum folk jeg har jobbet sammen med. Og det som har gledet meg mye er at folk som jobber på anlegg i dag har lest boka og likte den. Det betyr mye.

DEBUTERER: Tina Åmodt. 
Foto: Siv Johanne Seglem
DEBUTERER: Tina Åmodt. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Bjørn AamodtNylig fikk hennes «Anleggsprosa» en god anmeldelse av Espen Stueland i Klassekampen. Han trakk fram en av de store moderne poetene, avdøde Bjørn Aamodt. Han som framfor noen har skrevet med kunnskap og sjel fra hverdagslivet: På båter. I kraner. På anlegg. Poesi med levd liv mellom linjene.

- Jeg ble veldig glad for den anmeldelsen. Jeg hadde ikke hørt om Aamodt da jeg begynte med boka, men ble jeg tipset om ham underveis. Da var det som om jeg fikk besøk av en del bortadopterte søsken. Jeg ble både matt og utrolig lykkelig.

- Hva slags farge hadde du på vernehjelmen din?

- Gul.

- Du skriver om morgenkafferutiner og matpakker, hva hadde du på blingsene dine?

- Smørost. Ofte med baconsmak, sier Åmodt, en av Kolon Forlags mange unge og spennende debutanter der vi også vil nevne Kjersti Rorgemoen som i fjor kom med boka «Purkene snudde seg». Både fjøsgulvet og byggeplassen har fått sine diktere.

Les Cathrine Krøgers anmeldelse av boka.