KAN FÅ NY PRIS: Inga Sætre (t.h.) vant Brageprisen 2011 for ungdomsboka «Fallteknikk», som ble utdelt av daværende kulturminister Anniken Huitfeldt. Nå er Sætre blant de nominerte til den aller første Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
KAN FÅ NY PRIS: Inga Sætre (t.h.) vant Brageprisen 2011 for ungdomsboka «Fallteknikk», som ble utdelt av daværende kulturminister Anniken Huitfeldt. Nå er Sætre blant de nominerte til den aller første Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Kan en barnebok være god, dersom få barn liker den?

For første gang skal Nordisk Råd prise barnebøker.

«Det står ingenting i retningslinjene om at bøkene skal 'egne' seg for barn og unge, de skal bare være gitt ut med tanke på dem.»

Det sier Jonas Bakken i et intervju med tidsskriftet Bøygen, om den nyopprettede Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris. Bakken sitter i juryen til prisen, som deles ut for første gang 30. oktober.

Selv om barne- og ungdomsbøker rent teoretisk har kunnet vinne den eksisterende Nordisk Råds litteraturpris, har det aldri skjedd. Sannsynligvis har det skortet både på interesse og kunnskap om barnebøker hos jurymedlemmene. Derfor var det på høy tid at disse bøkene fikk sin egen pris.

Men hvorvidt bøkene passer for barn og ungdom, er altså ikke noe juryen skal vurdere. Det minner meg om et spørsmål jeg innimellom får som barnebokanmelder: «Tester dere ikke bøkene på barn? Hvordan kan dere da vite om de er gode?»

Det hender jo at vi gjør det, men slett ikke alltid. For som Bakken sier: «Spørsmålet er 'er det kvalitet?', ikke 'er det populært?'.» Det kan høres snobbete ut, som om barn ikke er kvalifisert til å velge lesestoffet sitt selv. Men blant barnebøkene, som blant voksenbøkene, finnes det både smal og bred litteratur. Dette er et ømtålig tema, fordi det også handler om smak (dersom jeg ikke liker denne boka, som liksom skal være så bra, betyr det at jeg er dum?). Når vi snakker om voksenlitteratur, finnes det likevel en viss konsensus om at bøker kan være av høy kvalitet, selv om de ikke selges stabelvis. Og at de ikke trenger å være kjempegode, selv om de gjør det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med barnelitteratur blir det verre. For hvis tre av fire unger ikke liker boka, så kan det jo hende at den ikke passer for barn? Og da er det vel en dårlig barnebok? Få barn har hørt om Bourdieu (bortsett fra Harald Eia sine). Barn er ærlige i sin smaksdom. Men de har også like forskjellig smak som voksne, og forskjellig grad av litterær erfaring. 

«Man skal ha besøkt relativt mange gallerier for å forstå at elg i solnedgang er møl, og at masseproduserte spansk—italienske bilder av barneansikt med dådyrøyne og liten tåre på kinnet, er første skritt på veien til sosialpornografi. Man trenger å lese en del bøker før man begriper at de fleste ukebladnoveller og kioskromaner hører hjemme i papirkurven», sa Tor Åge Bringsværd nylig, under åpningen av Periskop, et nytt nettsted for barnekunstkritikk.

At barn ikke begriper dette, betyr ikke at kitsch og kiosklitteratur er alt de fortjener. Det betyr selvfølgelig heller ikke at voksne skal dytte bøker i fanget på dem, som vi synes de bør like. Leselyst blir til ved at de leser det de har lyst til.

Men det er fullt mulig å skrive barnebøker som byr på nye tanker og ideer, og som samtidig er både morsomme, spennende og engasjerende. Det bør være målet. For en barnebok som ingen barn liker, er en dårlig barnebok.