Kan en titusenmeter bli poesi?

Islagte boksider.

SKØYTEPOESI: Knut «Kupper'n» Johannesen tok sitt første OL-gull på 10.000 meteren i Squaw Valley i 1960. Det inspirerte Olav H. Hauge til å skrive tidenes skøytedikt.
Arkivfoto: SCANPIX
SKØYTEPOESI: Knut «Kupper'n» Johannesen tok sitt første OL-gull på 10.000 meteren i Squaw Valley i 1960. Det inspirerte Olav H. Hauge til å skrive tidenes skøytedikt. Arkivfoto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Skøyteløpere skriver ikke bøker lenger. Det gjorde de før; Oscar Mathisen skrev «Mit livs løp» (1946), Ivar Ballangrud «Veien opp til gullstolen» (1948), Hjalmar «Hjallis» Andersen skrev to på rad, «Harde løp» (1951) og «Siste runde» (1952).

Knut «Kupper'n» Johannesen utga «Fra kampen til Squaw Valley» (1960) og «På'n igjen» (1964), Per Ivar Moe «Ung på isen» (1965), Fred A. Maier «Fred A. Maier forteller til Knut Bjørnsen» (1968), Dag Fornæss «NM-EM-VM» (1969) og Jan Erik Storholt «Gull og grønne laurbær» (1977).

Bøkene kom i en epoke da folk ikke fikk nok av skøyteløp. Et sus feide over nasjonen når store mesterskap ble arrangert. Dag Solstad skriver i «Roman 1987», som rommer 20-25 sider hard core skøytereferat fra 1961/1962:

«Det norske folk satt klistra til radioen. Gatene lå folketomme, på gamlehjemmene var det pause i andakten, på sjukehusene pause i operasjonene, i fengslene pause i å føle seg som fange.»

Dette til tross for at skøyteløp «er en sær idrett, det er en kjedelig idrett, langtrukken», men likevel; «den er jo en sann svir».

Ifølge Hjallis fins det likheter mellom en skøyteløper og en forfatter. Han refererer parolen «Det er tillatt å stupe, men ikke å gi seg», lansert av en svensk trener.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer