||| I en artikkel i siste Morgenbladet problematiseres Karl Ove Knausgårds bruk av virkelige personer i sitt selvbiografiske romanprosjekt «Min kamp».

Carl-Erik Grimstad er selv er blitt romanfigur i Ari Behns siste roman, «Vivian Seving etc.», og er hovedlærer i presseetikk ved Norges kreative fagskole. Han mener forlagene er blinde for krenkelsene i selvbiografiske romaner.

— Først når det første selvmordet kommer, vil det tvinges frem en etisk debatt. Juridisk sett skjønner jeg ikke at de (forlagene, red.anm.) tør å fortsette i det samme sporet, sier han til avisa.

Til Dagbladet utdyper han:

— Det går ikke an å snakke om objektive årsaker til selvmord. Men mennesker kan i utgangspunktet være i en sårbar situasjon, det må man ta hensyn til, sier Grimstad.

Nye etiske problemstillingerHan leser Knausgårds bøker som ledd i en teknologisk utvikling.

— Det er en helt klar sammenheng mellom litteraturen i dag, og chatte- og bloggkulturen, sier Grimstad som mener dette reiser nye etiske problemstillinger.— Ærekrenkelser kan som regel tilbakevises, men påstander som går inn i privatlivets fred vil nesten alltid være umulig å gjendrive. Hvis jeg skrev at du slo kona di, kunne både du og kona di gått ut offentlig og sagt at det ikke var tilfelle — mistanken ville likevel bli hengende, sier Grimstad.