SJEFØKONOM: Eirik Wærness er sjeføkonom i Equinor, tidligere kjent som Statoil.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SJEFØKONOM: Eirik Wærness er sjeføkonom i Equinor, tidligere kjent som Statoil. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Klimaendringene og Equinor:

Kan Equinor ha en sjeføkonom som løfter fram «Klimarealistene»?

Statoil har skiftet navn, men glemt igjen noen gamle holdninger.

Kommentar

Eirik Wærness ble ansatt som sjeføkonomi 2013, da selskapet fortsatt var kjent ved sitt gamle navn: Statoil. Sjefen het Helge Lund, og Statoil var fortsatt stor eier i oljesandprosjektet i Canada.

Siden den gang har alle land i verden (med unntak av USA) signert på Paris-avtalen, Statoil har fått ny sjef, nytt navn og forsøker å gire om til å bli noe mer enn et oljeselskap. I hele sommer annonserte de foran fotballkampene i VM: «Sendingen sponses av energiselskapet Equinor».

Equinor har egen bærekraftdirektør, de lager perspektivscenario for hvordan verden ligger an til å nå togradersmålet (de slår fast at det går for treigt), og de har mål om at 30 prosent av investeringene de gjør i 2030 skal være i fornybar energi. Et for lav ambisjon, men retningen er ikke til å ta feil av. Equinor vil være et selskap som også eksisterer i en framtid hvor olje og gass må ut av energisystemene.

Da er det litt vanskelig å forstå hvorfor de har en sjeføkonom som mener det er viktig å utfordre den offentlige debatten med stemmer fra nettstedet Klimarealistene - som mener at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt.

Equinor forsøker å skape et inntrykk av å være et ansvarlig og framtidsrettet energiselskap. Hvor i dette bildet skal slikt som dette plasseres?

Her er det som skjedde: Eirik Wærness møtte en storm av reaksjoner på Twitter, da han denne helga roste Stavanger Aftenblad for å ha publisert et debattinnlegg fra redaktøren for Klimarealistene. Innlegget var et svar på en artikkel fra en av Stavanger Aftenblads kommentatorer, som mente at det nå hastet så mye med tiltak og utslippskutt, at vi ikke lenger kunne bruke tida på å diskutere med klimafornektere.

Det er selvsagt greit at Stavanger Aftenblad publiserte innlegget. Det er dessuten et tydelig uttrykk for at kommentaren i avisa ikke skulle tolkes som et ønske om sensur fra Stavanger Aftenblads side.

Men Wærness ville likevel gjerne bidra med å gi innlegget litt ekstra fart, og skrev: «et alvorlig spørsmål med usikkert svar må belyses fra alle sider og ikke tabloidiseres av kunnskapsløshet», sammen med en lenke til debattinnlegget.

At klimaendringene er menneskeskapte, er et alvorlig spørsmål. Men det har ikke et usikkert svar. Alle seriøse forskere i verden er enige om at den farlige temperaturstigningen vi ser, og som forventes, skyldes utslipp av klimagasser som følge av menneskelig aktivitet.

Klimarealistene representerer den minkende andelen av befolkningen som ikke tror på dette. Men de finnes fortsatt. Cicero senter for klimaforsning presenterte i går en ny måling. De har spurt respondentene om de mener menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaet.

11 prosent svarer at dette stemmer «ganske godt», eller «svært godt». 14 prosent svarer litt uforpliktende at det stemmer «verken godt eller dårlig», mens 67 prosent svarer at det stemmer «ganske dårlig» eller «svært dårlig». 6 prosent svarer «vet ikke».

Det betyr at tilsammen 25 prosent av de spurte ikke tror på, eller har et bevisstløst forhold til, at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.

Jo færre som bryr seg om vitenskapen, at klimaendringene er menneskeskapte, jo mindre blir presset på politisk handling. Økonomien og energisystemene må gjennom omfattende endringer for at det skal være mulig å nå Paris-målene. Politikere vil gjerne unngå å tape på veien dit, og dermed går det for sakte. Det må gjøres mer.

Som Equinor selv oppfordrer i tittelen på sin «Energy Perspectives 2018»: «A call for action».

Med holdninger som Wærness gir uttrykk for, kan en lure på hvor mye action Equinor egentlig vil ha.