USA: Det amerikanske valget, hvor Donald Trump vant sist høst fungerer som skrekkeksempelet på hva lav valgoppslutning i et demokrati kan medføre, skriver Kamran. Foto: AP Photo/Evan Vucci /

NTB Scanpix
USA: Det amerikanske valget, hvor Donald Trump vant sist høst fungerer som skrekkeksempelet på hva lav valgoppslutning i et demokrati kan medføre, skriver Kamran. Foto: AP Photo/Evan Vucci / NTB ScanpixVis mer

Politikk:

Kan få amerikanske tilstander

I de aller fleste stortingsvalg er det blant 20–24 åringer at valgdeltakelsen er dårligst. Deres stemmer kan være med på å utlikne en polarisert politikk.

Meninger

Det amerikanske valget sist høst fungerer som skrekkeksempelet på hva lav valgoppslutning i et demokrati kan medføre. Trumps vinnersjanser ble latterliggjort fordi mange trodde det var allmennkunnskap at om mesteparten av utsagnene hans ble bevist som falske, til en viss- eller fullstendig grad, så vil han ikke kunne vinne velgernes tillit. Sjokket da Trump vant kom etter en overdreven tiltro til velgernes oppslutningsevne. Mange peker på lav valgdeltakelse, spesielt blant unge, som årsaken til et slikt resultat.

SSB rapporterer om at eldre har mindre tiltro til miljøbevegelsen kontra de yngre og dem med høyere utdanning. De eldste er dessuten mer skeptiske til innvandring, enn yngre aldersgrupper og høyt utdannede personer. Mye peker dermed på at den politikken vi ser i Norge er tilsvarende USA i sin kortsiktighet, og dermed ikke representerer den yngre generasjonen eller de med utdanning i tilfredsstillende grad. Det er derfor problematisk at politisk passivitet er vanligst blant dem som er yngre.

De med en grunnleggende forståelse for klima, akkultureringsstrategier og bærekraftig politikk, opplevde det som totalt usannsynlig at Trump skulle få muligheten til å ta kortsiktige beslutninger på vegne av en den kommende generasjonen. Strategien som vant fram i USA, kan også vinne fram i Norge.

Det er lett å tenke på politikk som sekundært i en tidsperiode der fokuset er på selvrealisering. Men siden vi har tilgang på en større del av ressurser og informasjon, har vi også muligheten til å etablere et samfunnsengasjement uten å gå ut døra. Samtidig som man kan vise tydelig mistillit over at det politiske klimaet ikke resonnerer med personlig ideologi, er det tiden som blir tilbrakt på gjerde som vil avgjøre den reelle innflytelsen man kan ha.

I de aller fleste stortingsvalg er det dessuten blant 20–24 åringer at valgdeltakelsen som oftest er dårligst. Dette er synd, da deres stemmer kan være med på å utlikne en polarisert politikk, som stadig oppleves som lite representativ. Jeg håper med dette at de unge i Norge forstår at de har sin viktigste valgkamp foran seg, om de vil unngå «amerikanske tilstander».