DEBATT

Dyrevelferd

Kan folk snart slutte å klage på måkene?

Det diskuteres hvordan måkene skal fordrives fra byene, etter at de først er blitt fordrevet fra kysten. Det er ikke noe fokus på hvorfor de er i byen, og hvorfor de er så sultne.

«TERRORIST?»: Min sympati går til den lille gråmåka. Den som sannsynligvis ikke fikk noe, og som hvis den klarte å nappe til seg en is, blir framstilt som en «terrorist», skriver innsenderen. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
«TERRORIST?»: Min sympati går til den lille gråmåka. Den som sannsynligvis ikke fikk noe, og som hvis den klarte å nappe til seg en is, blir framstilt som en «terrorist», skriver innsenderen. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sommerens føljetong i media er måker. Måker som bygger reir, som legger egg, som beskytter ungene og prøver å få tak i mat. Alt sammen til ergrelse for folk.

Et bilde i en mediesak som er ment å beskrive plagene for folk bør i stedet vekke vår empati. En sulten gråmåke sitter foran en benk og ser bedende på folk som koser seg med is.

Selv har den mistet sin matkilde. Overfiske og klimaendring har ført til dårlig næringstilgang i havet, fiskeavfallet tas på land for å foredles og i tillegg er havet fylt med plast og miljøgifter. Den er sulten og håper på noen smuler.

Men artikkelen handler ikke om det. Den handler om at menneskene ikke får spise sin is i fred. Mennesker som aldri har opplevd sult, som ikke vet hva det er, som lever i overflod der en tredel av all mat kastes, også en tredel av all fisk som tas opp av havet, og der også fiskeavfallet gjøres utilgjengelig for sjøfuglene.

Det er mennesket som framstilles som offeret, mens den sultne måka er «problemet» som det må gjøres noe med.

Det diskuteres hvordan måkene skal fordrives fra byene, etter at de først er blitt fordrevet fra kysten. Det er ikke noe fokus på hvorfor de er i byen, hvorfor de er så sultne, hvorfor mange fuglefjell ligger tomme eller er blitt gamlehjem og hvorfor det enkelte år er massedød av unger i sjøfuglkolonier og blant voksne sjøfugler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer