Kan forbud fremme frihet?

Kostnadene ved liberale regler betales av det enkle friluftslivet som får sine muligheter innskrenket.

BEGRENSET RESSURS: «Bær har generelt ikke blitt betraktet som noen begrenset ressurs, men i 2012 ble politiet ble koblet inn da det på et tidspunkt befant seg flere tilreisende bærplukkere enn faste innbyggere i en liten svensk kommune. (...) I Sverige sies det også at snøscooterkulturen overtok for skikulturen da man innførte frislipp», skriver kronikkforfatterne. Foto: Richard Eriksen
BEGRENSET RESSURS: «Bær har generelt ikke blitt betraktet som noen begrenset ressurs, men i 2012 ble politiet ble koblet inn da det på et tidspunkt befant seg flere tilreisende bærplukkere enn faste innbyggere i en liten svensk kommune. (...) I Sverige sies det også at snøscooterkulturen overtok for skikulturen da man innførte frislipp», skriver kronikkforfatterne. Foto: Richard Eriksen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Fri tilgang til naturen er et høyt verdsatt gode. Hvordan kan denne friheten forvaltes til beste for fellesskapet også i framtida? Langt på vei kan vi streife fritt rundt, overnatte i telt, tenne et leirbål, høste ville vekster, kaste ut fiskesnøret i sjøen. Det er bred politisk enighet om å ta vare på allemannsretten, men friheten kan ikke være grenseløs. Sverige og Finland har opplevd organiserte grupper på hundretalls som kommer for å plukke ville bær. I Norge liberaliseres retten til motorferdsel i naturen. Fellesnevneren for bær og snøscooter er kanskje at forbud for noen kan fremme frihet for flere?

At fellesgoder er utsatt for overforbruk er ingen ny problemstilling. Økologen Garret Hardins essay «Allmenningens tragedie» fra 1968 viser det som er essensen i mange av dagens miljøproblemer. Tragedien inntreffer når summen av enkeltindividers forbruk av, eller utslipp til, felles ressurser i sum overstiger systemets bæreevne. Begrensninger av individets frihet kan være nødvendig for ikke å underminere fellesgodet. På 90-tallet drøftet Stortinget en lovendring for å forby kommersiell organisering av allemannsretten til ferdsel. Man var bekymret for en økende kommersialisering av naturen. Forslaget ble nedstemt fordi man var redd for å ramme blant annet turistforeningers virksomhet. Problemstillingen er nå ytterligere aktualisert ved ønsket om liberalisering av motorisert ferdsel («rekreasjonskjøring») i utmark, som også vil skape et marked for kommersielle aktører. Parallelt med dette ser vi også andre former for økt press på natur og fellesgoder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer