Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Førdefjorden:

Kan fortsatt berges

Vil regjeringen holde løftet om et renere hav og berge Førdefjorden?

ENGEBØFJELLET: Etter planene skal det bli gruvedrift på Engebøfjellet i Vevring og avfallet skal dumpes i Førdefjorden.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
ENGEBØFJELLET: Etter planene skal det bli gruvedrift på Engebøfjellet i Vevring og avfallet skal dumpes i Førdefjorden. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Regjeringen har fortsatt mulighet til å sette ned foten mot det ødeleggende gruveprosjektet ved Førdefjorden. En industri som baserer seg på å legge fjordene brakk er verken miljøvennlig eller framtidsrettet.

Silje Ask Lundberg
Silje Ask Lundberg Vis mer

Nordic Mining har fått driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning til gruvevirksomhet i Engebøfjellet med sjødeponi i Førdefjorden. Konsesjonen vil bli klaget inn fra en rekke ulike organisasjoner.

Dermed har regjeringen fortsatt sjansen til å omgjøre vedtaket fra direktoratet, og berge Førdefjorden for framtidige generasjoner.

Engebøprosjektet, som innebærer fjelltoppkapping og sjødeponi i Førdefjorden, er langt fra vanlig industripraksis i den vestlige verden, men blir sett på som en sørgelig arv fra den industrielle revolusjonen. I 1980 var det seks europeiske land som drev med sjødeponi, men i dag er Norge alene.

Therese Hugstmyr Woie
Therese Hugstmyr Woie Vis mer

I verden er det bare fem land som dumper i sjø, og fra 2023 blir det bare fire, da Chile har lagt ned forbud. Av verdens 2500 industrielle gruver er det bare 11 som dumper avfallet i sjø, fem av dem finner vi i Norge. Norge skiller seg altså svært stygt ut.

Det blir ofte forsøkt framstilt som om det bare finnes to måter å håndtere gruverestene på: Sjødeponi eller landdeponi. Men det er en tredje vei, som er langt mer miljøvennlig og er også i tråd med regjeringens eget mål om at Norge skal bli en sirkulær økonomi. Det er tilbakefylling i gruvene, og gjenbruk av restmassene. Dette er også en etablert målsetting i flere andre land.

Når det i tillegg er et annet norsk gruveselskap som arbeider med en plan for utvinning av granat, i nettopp Engebøfjellet, uten noen form for ytre deponi eller fjelltoppkapping, blir tillatelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning enda mer uforståelig.

Nordic Mining planlegger å kaste rundt 200 000 tonn salgbar granat på sjøen, hvert eneste år. Dette tilsvarer en årlig sum på 600 millioner kroner. Dette er langt fra standarden på nye gruver i den vestlige verden.

Alle land har tatt inn over seg at gruvedrift innebærer store naturinngrep. Derfor blir det stilt svært strenge krav til at ressursene i fjellet blir godt utnyttet. Her holder Engebøprosjektet rett og slett ikke mål.

I en årrekke har statens egne marinfaglige og uavhengige rådgivere ved både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet advart mot konsekvensene et sjødeponi i Førdefjorden vil kunne få.

De har varslet om risiko for spredning av avfallsmassene også utover selve deponiområdet, og de tilhørende konsekvensene for livet i denne viktige sjømatfjorden som har gitt grunnlag for bosetting og naturbaserte næringer i flere tusen år.

Norge forsøker å ta en lederrolle internasjonalt i arbeidet for et renere hav, men står på barrikadene for å hindre forbud mot sjødeponi.

Norge har også mål om «å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», men tillater at enorme masser dumpes på havet heller enn å utforme krav og incentiver for bedre ressursutnyttelse.

Norges dårlige håndtering av gruveavfall forteller verden at flotte ord ikke trenger å forplikte, og bidrar til å svekke verdien av internasjonale miljømål.

Heldigvis kan regjeringen fortsatt berge Førdefjorden, når klagene på tillatelsen havner på næringsministerens bord.

Da får den også muligheten til å vise verden at festtalene faktisk betyr noe, og at Norge er beredt på å stille tøffe krav for å sikre et renere hav og at den umistelige naturen vår fortsatt skal kunne komme framtidige generasjoner til gode.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!