Kan Googles Knol utfordre Wikipedia?

Det er uklart om Google har laget et oppslagsverk eller et personlig publiseringsverktøy, mener Dagbladet.nos kommentator.

(Dagbladet.no): Da Google lanserte sin videotjeneste Google Video i 2005, virket det seg som en utmerket idé: En tjeneste som lot brukerne publisere sine egne videoer på nettet. Det var bare ett problem. Omtrent samtidig lanserte Chad Hurley, Steve Chen og Jawed Karem en tjeneste de kalte YouTube. Den gjorde alt bedre enn Googles videotjeneste, og i dag må Google Video kunne kalles en av selskapets mest høyprofilerte bomskudd. Mens YouTube er verdens tredje største nettsted ifølge Alexas toppliste, er Google Video ikke engang inne på topp 500.

Akkurat det problemet løste Google selvsagt elegant ved å kjøpe YouTube. Men historien viser likevel at ikke alt Google tar i blir til gull. Derfor skal det bli interessant å følge en av selskapets mest profilerte nysatsinger i år: Knol, en kunnskapstjeneste som utfordrer det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia.

Dagbladet.no skrev om Knol allerede i desember i fjor, men først nå i fellesferien kunngjorde Google at tjenesten er åpen for alle.

KNOL skiller seg fra Wikipedia på flere viktige områder. Først og fremst ved at forfatteren eller forfatterne av en artikkel profileres langt sterkere enn på Wikipedia, i den grad at forfatterskap omtales som nøkkelprinsippet bak tjenesten. Derfor åpner Knol gjerne for flere «konkurrerende» artikler om samme emne, i motsetning til Wikipedias mer renskårne oppslagsverksmodell.

Forfattere må identifisere seg, og kan gjøre det ved å oppgi kredittkort- eller telefonnummer. Å fokusere på ansvarlig- og synliggjorte forfattere kan være en smart manøver for å profilere Knol vekk fra Wikipedia, som ofte kritiseres for at skribenter kan skrive uetterrettelig eller useriøst, eller endog drive rent hærverk ved å publisere ukorrekt eller misvisende informasjon, uten at noen utover en liten krets av Wikipedia-insidere og spesielt interesserte får vite hvem de er.

Knol-brukere kan kommentere eller gi karakter til en knol (som artiklene kalles). Forfatterene velger selv om artiklene skal være lukket, kunne redigeres av andre etter wiki-modellen, eller noe midt i mellom. Standardvalget er «moderert samarbeid», der forfatteren selv bestemmer hvilke redigeringer andre kan gjøre.

Knol lokker også skribentene med inntektsmuligheter, i den forstand at man kan tjene penger på å la Googles annonsesystem AdSense plassere annonser sammen med artiklene man skriver. Knol-forfattere kan velge å publisere under en Creative Commons-lisens, eller med tradisjonell opphavsrettslig beskyttelse.

I DAG er det Wikipedia-artikler som dukker opp øverst eller langt oppe i søkeresultatet på svært mange Google-søk, mens Knol glimrer med sitt fravær. Så langt er det heller ingen ting som tyder på at Google vil være dumme nok til å prioritere Knol-artikler på bekostning av Wikipedia-artikler i sin egen søkealgoritme. Inne på Knol er det foreløpig tynt med innhold, og Knol gjør det ikke enkelt for brukerne å skaffe seg oversikt over hva eller hvor mye som finnes. Innholdsmessig framstår Knol av en eller annen grunn mest av alt som et medisinsk oppslagsverk.

HAR GOOGLE SVARET?: Knol er Googles nye søketjeneste, som blant annet utfordrer det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia. Foto: Mykl Roventine. Bildet er publisert under en Creative Commons navngivelse 2.0-lisens.
HAR GOOGLE SVARET?: Knol er Googles nye søketjeneste, som blant annet utfordrer det brukerskapte nettleksikonet Wikipedia. Foto: Mykl Roventine. Bildet er publisert under en Creative Commons navngivelse 2.0-lisens. Vis mer

I rettferdighetens navn skal det da også sies at det ikke er meningen at Knol skal bli en destinasjon, en webtjeneste man oppsøker på samme måte som Wikipedia. I stedet vil hver knol bli behandlet som en frittstående webside, og indeksert av Google slik at den dukker opp i et søk hvis mange nok lenker til den.

Alle seriøse bidrag til å videreutvikle weben som kollektiv intelligens skal ønskes hjertelig velkommen, og Wikipedia har godt av seriøs konkurranse. Wiki-modellen er ikke nødvendigvis det eneste saliggjørende. Men en modell der forfatteren skal stå i sentrum og det er åpent for flere konkurrerende artikler om samme emne, kan fort bli forvirrende og utflytende. Hvilken artikkel om et bestemt emne skal man stole på? Hvordan vet man om artikkelforfatteren tilhører en bestemt skole i et spørsmål, har et bestemt politisk ståsted eller en personlig agenda som farger det vedkommende skriver?

FOR MEG ER DET UKLART om Google har laget et oppslagverk eller et personlig publseringsverktøy. At enkeltpersoners oppfatninger kan farge artiklene, er nettopp noe av det Wikipedia er blitt kritisert for. Med Knol vil den personlige forfatterstemmen være innebygget i selve modellen, noe som lett kan føre til at deler av innholdet beveger seg relativt langt vekk fra ideen om det objektive, faktabaserte oppslagsverket.

Jeg tror dessuten Google undervurderer hvor viktig nettopp det kollektive og ikke-kommersielle ved Wikipedias crowdsourcingprosjekt er. Det er mye stolthet og ære blant wikianerne, og mye styrke i den kollaborative web 2.0-modellen. Det er ikke sikkert at en konkurrerende tjeneste som lokker med inntektsmuligheter og sterkere profilering av den enkelte forfatter vil lokke særlig mange skribenter over.

DA BLIR SPØRSMÅLET hvem som skal skrive Knol, og om de som lokkes av personlig profilering og inntektsmuligheter er de man ønsker seg som skribenter i et prosjekt som utfordrer verdens største oppslagsverk.

For Google er det uansett ikke avgjørende å «vinne» over Wikipedia. Google lever av søkeordannonsering, og hvis Knol skaper fler gode søkeresultater for alle som søker hos Google, vinner søkegiganten uansett.

Kan Googles Knol utfordre Wikipedia?