SMART VALG: Alle fryktet Donald Trumps valg av ny høyesterettsdommer, men Neil Gorsuch er trolig den mest konservative som liberale ikke kan avvise.l REUTERS/Kevin Lamarque
SMART VALG: Alle fryktet Donald Trumps valg av ny høyesterettsdommer, men Neil Gorsuch er trolig den mest konservative som liberale ikke kan avvise.l REUTERS/Kevin LamarqueVis mer

Kan ha vært det smarteste han har gjort som president

Donald Trumps valg av ny høyesterettsdommer.

Kommentar

Demokrater og liberale sto klare til å protestere og blokkere. Aborttilhengere varslet at enden er nær. I et slikt klima fremstår Neil Gorsuch (49) som både et smart og uvanlig gjennomtenkt valg, og en som har en rimelig sjanse til å bli godkjent uten drama.

Donald Trumps valg av ny høyesterettsdommer var allerede et hett tema i valgkampen etter at den konservative og fargerike Antonin Scalia døde brått for ett år siden. Dermed hadde Barack Obama sjansen til å tippe den politiske balansen i høyesterett ved å utnevne en liberal dommer på tampen av sin presidentperiode, men republikanerne i Senatet ville ikke en gang vurdere hans kandidat så tett opptil et valg. Det skapte voldsom bitterhet blant demokratene, mens Trump brukte den tomme plassen for alt den var verdt.

Med Trump som president, ville landet være sikret enda en gudfryktig konservativ dommer som er mot selvbestemt abort og våpenkontroll. Hvis Hillary Clinton derimot skulle få velge, ville de liberale ha flertall til å forby håndvåpen og tillate flere reguleringer som griper inn i amerikanernes privatliv og frihet. Høyesterett ble i en slik innpakning et nesten like sterkt politisk symbol som Washington og Wall Street.

Trump lovet til og med at hans høyesterett endelig skulle omgjøre Roe vs Wade, dommen som i praksis åpnet for adgang til abort i 1973. Derfor var det knyttet ekstra stor spenning til Trumps valg, som ble annonsert i beste sendetid tirsdag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av alle kandidatene var Gorsuch den minst kontroversielle å protestere mot. Han er riktignok en sann konservativ helt etter Trumps bestilling, en såkalt originalist som ønsker å tolke grunnloven slik grunnlovsfedrene mente det. Han er kritisk til at demokrater bruker domstolene til å skape lov fremfor å la lovgiverne og dermed velgerne gjøre det; det vi på norsk gjerne omtaler som rettsliggjøring.

«Det er dommernes jobb å implementere de folkevalgtes beslutninger, ikke endre dem,» har han blant annet sagt.

Gorsuch har i flere saker stilt seg på arbeidsgivers side når det gjelder hensyn til religionsfrihet, i praksis unntak fra likebehandling. Det skjedde blant annet i den såkalte Hobby Lobby-saken, hvor et større familiedrevet selskap nektet å betale for prevensjon som inngår i Affordable Care Act, fordi eierne mente det var ensbetydende med abort. Han har også støttet delstaten Utahs rett til å frata offentlig støtte til Planned Parenthood.

På papiret fremstår han som en klassisk amerikansk abortmotstander, men mer konservative kritikere mener likevel at Gorsuch ikke er tydelig nok i sin abortmotstand og tviler på at han vil støtte en ny abortlovgivning etter alle disse årene. Å være originalist betyr selvfølgelig ikke at du ser bort i fra rettsutviklingen.

Balansen er ikke tippet; Scalia blir bare erstattet med en av samme kaliber, men det politiske klimaet gjør folk med rette urolig. Bare de siste par årene har det vært innført flere omstridte innskrenkninger av minoritetsrettigheter på delstatsnivå, samtidig som den raske liberaliseringen av homofiles rettigheter er blitt møtt med motstand. At Trump sparker en justisminister som forsvarer grunnloven, tyder på at USAs øverste ledelse er villig til å overkjøre maktfordelingsprinsipper for å få gjennom sin vilje og politikk.

Det er slett ikke utenkelig at abortspørsmål havner i høyesterett igjen i overskuelig framtid. Men er det utenkelige mulig? Spør de som er vitne til at det utenkelig skjer så å si daglig. Kan Trump forsøke å bruke selv høyesterett i sin maktutøvelse?

Neil Gorsuch er en favoritt blant konservative originalister og plasseres nest ytterst på høyrefløyen i høyesterett hvis han blir godkjent, selv til høyre for Scalia. Men han er generelt høyt ansett, også på den andre sida av den politiske streken; omtales som selvstendig, samarbeidsvillig og lite splittende, en glitrende skribent og eminent slalåmkjører. Det siste kan han jo få bruk for.

Eller sagt på en annen måte, til å være en konservativ, er han den mest spiselige kandidaten og det kunne vært verre, sett med demokratiske øyne. Spørsmålet er om demokratene klarer å svelge bitterheten over republikanernes oppførsel for et år siden og vil ta hevn ved å trenere utnevnelsen. I dagens opphissete klima er det kanskje ingen vei utenom, men demokratene vil tape på det ved å fremstå som hevngjerrige og lite konstruktive.

Myteomspunne Supreme Court blir ofte stemplet som mer politisk enn retten i virkeligheten er. Det skyldes selvfølgelig at dommerne er politisk oppnevnt, men også klarere politiske skillelinjer i en topartinasjon, hvor spørsmål om eiendomsrett, likestilling, våpenlovgivning, abort etc er så politisk betent at det tillater få nyanser. Det er ofte spørsmål om ja eller nei, for eller imot.

Historien forteller likevel at dommerne krysser disse grensene rett som det er. En av de mer moderate på benken, Anthony Kennedy (80), som ble utnevnt av Ronald Reagan , innehar den såkalte vippestemmen. Han stemmer som regel konservativt, men også med de liberale. Kennedy er som alderen tilsier, moden for pensjon, men visstnok bekymret for at den balansen han har bidratt til å opprettholde, skal forrykkes. Hadde Trump utnevnt en ubøyelig og stokk erkekonservativ, ville han kanskje holdt ut lenger. Gorsuch kan han akseptere. Han var til og med hans assistent i unge år. Dermed kan Trump få sjansen til å utnevne enda en høyesterettsdommer.

Det er smart og langsiktig tenkt. Etter knappe to uker som president har Trump skapt mer rabalder og kontroverser enn mange gjør på fire år. Det kan hende det er en plan også bak det, men valget av Gorsuch viser at Trump også kan være langsiktig, snedig og lytte til kloke råd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook