FOLKELIG:  Kronprins Haakon følger med i tiden og tar selfie av seg og Mette-Marit i Vietnam.og kronprinsesse 
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FOLKELIG: Kronprins Haakon følger med i tiden og tar selfie av seg og Mette-Marit i Vietnam.og kronprinsesse Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Kan Haakon si nei?

Det verste med monarkiet er alternativet.

Kommentar

Det virker i overkant optimistisk å lansere en debattbok om monarkiet i Norge, selv i et jubileumsår for grunnloven. Den saken er ferdig snakka, som det heter i sosiale medier. Det er nordmenn for.
Men hva er det egentlig vi er for?
I boka "Republikken Norge: Om hvorfor vi fortsatt har konge - og hva vi kan få i stedet" gjør Kjetil B. Alstadheim likevel et tappert forsøk på å rydde mellom det prinsipielle og det emosjonelle.

Det første er enkelt, det andre vanskelig. Det ville vært utenkelig å innføre monarki i dag - men like utenkelig å avskaffe det.
Den irrasjonelle kongetroen stikker dypt i den norske folkesjela, helt inn i Stortinget, hvor knapt et parti en gang prøver å argumentere prinsipielt for monarkiet.
Politikerne slår fast at det funker. Folket vil ha det. Selv i Arbeiderpartiet ble det rabalder da fire representanter for første gang stemte med SV for å avskaffe monarkiet.
Næringsminister Monica Mæland har måttet ta avstand fra at hun en gang kalte kongehuset "griseharry" i en Unge Høyre-debatt. Nå nøyer hun seg med bare å være republikaner, som er hakket under å være humanetiker i KrF.

Hva er det egentlig som funker med kongehuset? Det er det alltid vanskelig å få svar på. At de er pene i tøyet og flinke til å konversere, er mer en jobbeskrivelse enn et konstitusjonelt krav.
Så er det vel at kongehuset kjenner sin plass, ribbet for makt, men ikke regalier?
Ikke alltid, som da kongen motsatte seg Stortingets ønske om å skille stat og kirke. Han ville fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, og både kirkeminister Trond Giske og Stortinget bøyde lydig av.
Eller da kongen ville dele ut medaljer til Afghanistan-soldater i stedet for statsministeren. Det er knapt en mer politisk handling enn å sende folk i krig, men uten kirken og militæret, er det ikke så mye som et skinn av gammel kongelighet igjen, så ikke rart han tok sjansen på å utfordre storting og regjering. Og de lot ham, vel vitende om at han hadde folket på sin side.

Folkets gunst er en skjør ting, og kongehuset gjør best i å holde seg inne med makta nede i gata. Mette-Marit er kanskje fristet til å invitere Dalai Lama til Skaugum for å diskutere buddhisme og mindfulness, men da kan det hende selv Høyre-folk slutter å skåle.

Alstadheim har en drøm om at Haakon vil si nei og gi styret tilbake til folket. Det er å tiltro ham en fri og uavhengig rolle. Han er født til konge og har ikke stort valg.
Det er poenget med monarkiet. Valget er tatt for oss.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN.