Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Humaniora må vernes:

Kan ikke leve av å lage apper

Viktig kunnskap og kompetanse kan gå tapt med dagens system.

PÅ HUMANISTISKE PENSUMLISTER: Filosofen Platon. Foto: Shutterstock / Scanpix.
PÅ HUMANISTISKE PENSUMLISTER: Filosofen Platon. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Meninger

De siste årene har det vært en noe nær kontinuerlig bekymring for de humanistiske universitetsfagene: De som rommer reservoarer av kunnskap og klassisk dannelse, men som ikke har noen strak trasé inn i arbeidslivet og som stadig er under angrep for ikke å være nyttige nok. Mange av de humanistiske fagene er også mindre fag som er blitt stadig mer utsatt ettersom universitetsøkonomien har blitt lagt opp for å belønne fag og institutter for å produsere så mange studiepoeng og ferdige grader som mulig.

Nå foreslår et utvalg, ledet av historieprofessor Einar Lie, å legge opp det de kaller en «beredskapsløsning» for humaniorafagene. Lie påpeker, med rette, at det er fare på ferde når vi på landsbasis kan sitte igjen uten viktig kompetanse og kunnskap fordi institusjonene hver for seg føler seg presset til å legge ned fag.

Lie-utvalget foreslår derfor at institusjonene kan søke om penger til å opprettholde bestemte fag som oppfyller tre kriterier: At faget er i fare for å bli lagt ned, at det er et fag som normalt bør ha et tilbud på masternivå, og at det er et fag som fyller bestemte samfunnsbehov. Det er behov for et slikt vern som utvalget skisserer.

Samtidig ligger det også mulige fallgruver i systemet som er skissert opp. Ansvaret for å opprettholde småfagene flyttes fra et nasjonalt til et institusjonelt nivå. Det er ikke vanskelig å se for seg en situasjon der tre fag ved samme institusjon må krangle om hvilket som er mest utrydningstruet, og som skal kunne søke om de øremerkede midlene.

Slik høyere utdanning finansieres i dag, er den foreslåtte ordningen kanskje så god som den kan bli. Men problemet er symptomatisk for et større problem i akademia, der nettopp hensynet til hva som er nyttig her og nå har blitt for dominerende.

Når Lie snakker om «utsatte fag», må man spørre hva som er grunnen til at de regnes som utsatte. Er det at de har få studenter i øyeblikket, eller om man ser for seg at de aldri vil kunne få flere i samfunnet? Er det fordi man ser for seg at samfunnets kunnskapsbehov er begrenset, eller fordi det er få som etterspør denne typen kompetanse her og nå? Dette er spørsmål som vil få ulike svar om man betrakter dem i et tiårsperspektiv eller et hundreårsperspektiv. De som har ansvar for forskning og høyere utdanning må ta det langsiktige perspektivet, og huske at vi ikke kan leve av å lage appen til hverandre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media