Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Rusreformen

Kan ikke stå og se på

En huseiers hjerteløse og ondskapsfulle behandling av Michelle Muren, viser oss hvorfor vi trenger rusreformen.

NY KURS. Etter mange tiår med en feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Vi kan ikke lenger stå å se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de er syke, skriver Carl-Erik Grimstad (V). Foto: Thomas Lien
NY KURS. Etter mange tiår med en feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Vi kan ikke lenger stå å se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de er syke, skriver Carl-Erik Grimstad (V). Foto: Thomas Lien Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Hvis du har vært innom =Kaffe i Akersgata i Oslo, har du kanskje kjøpt en kopp kaffe av Michelle Muren.

Hun har vært rusavhengig siden hun var 14 år gammel, tatt mange overdoser og mistet sin beste venn og største kjærlighet til rusen. Hun er rusfri nå, men Michelle har gjennomgått mer i sine rundt 30 år, enn de fleste vil oppleve gjennom hele livet.

Jeg møtte henne først for et par år siden da vi besøkte sprøyterommet i Oslo, og jeg kjenner henne som en engasjert og motivert kvinne, som uredd stiller opp i media for å fortelle sin historie. Ikke mange orker den belastningen det er å bli profilert i pressen, og vi skal som samfunn, være stolte over mennesker som Michelle.

Det norske samfunnet har tvert imot behandlet rusavhengige på en umenneskelig måte i lang tid.

Vi har arrestert, bøtelagt og fengslet noen av de mest sårbare menneskene blant oss. De som utvikler rusproblemer har ofte hatt psykisk sykdom, eller blitt utsatt for traumatiske opplevelser og misbruk i oppveksten, før rusdebuten.

Folk som trenger hjelp har heller blitt skjøvet unna med forakt og moralisme og blitt kriminalisert. Det er en skam.

Jeg kjente på denne skammen igjen, og et raseri og skuffelse, da jeg fikk høre at samfunnet igjen sviktet Michelle. Etter en visning ble hun oppringt av en huseier som sa: «Du forstår vel at det ikke var så smart av deg å være med i Dagbladet … Vi vil ikke ha sånne som deg boende her … så lykke til videre i livet.»

Dette er en så bunnløst ondskapsfull behandling av et annet menneske at jeg sliter med å finne ord. Og jeg føler på et medansvar.

I fjor foreslo jeg i Dagbladet å etablere et «forvern» i norsk rusomsorg for å holde rusavhengige motiverte i den tida de venter på å komme inn på behandling, så de ikke faller fra. Rusavhengige blir nå omsider definert som pasienter, da må de få like god hjelp som andre pasientgrupper.

Jeg ble glad og stolt over at Michelle støttet forslaget mitt, da hun fortalte om sin historie og hvordan et forvern kunne «hindre at rusavhengige ble værende alene».

Det er denne støtten som førte til den groteske behandlingen fra huseieren, det beklager jeg sterkt. Jeg er glad for at Michelle nå har flyttet inn i en annen bolig, etter å ha fått svar på sin Finn-annonse. Jeg håper hun vil stortrives der, og at hun vil fortsette å engasjere seg i ruspolitikken også framover.

Dette er dessverre ikke et enestående eksempel på samfunnets behandling av rusavhengige og rusbrukere.

I 2014 sa Riksadvokaten at politiet skulle slutte å «løpe etter slitne narkomane». Men noen måneder etter, ble en mann i Bergen arrestert av politiet med 1,2 gram hasj. Straffen: 10.000 kr i bot!

Hvordan hjelper det mannen eller samfunnet å sette ham i tung gjeld? Høy gjeldsbyrde er et stort praktisk problem for dem som til slutt greier å bli rusfrie og vil tilbake til samfunnet.

UTVALG: Statsminister Erna Solberg og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen setter ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere justeringer i pensjonssystemet. Video: NTB Scanpix Vis mer

For fem år siden begikk sønnen til tidligere politimann Knut Røneid selvmord, kort tid etter at han ble fratatt førerkortet etter å ha innrømmet hasjrøyking. Vi straffer folk som sliter, med en forskrudd begrunnelse at det vil stanse dem fra å ruse seg. Det hjelper selvsagt ikke. Ingen forskning eller erfaringer fra andre land tilsier at straff får ned rusbruk.

For et par år siden anmeldte en 15 år gammel jente en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Det er jo nesten ikke til å tro.

Etter mange tiår med en feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Vi kan ikke lenger stå å se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de er syke.

Rusreformen vil bli den viktigste sosialpolitiske reformen i moderne norsk historie. Her går vi helt i front i verden, og foreslår en kunnskapsbasert ruspolitikk som hjelper dem som trenger det mest.

Reformen er et av Venstres viktigste gjennomslag etter mange års kamp for en mer human ruspolitikk. I 2018 ble det nedsatt et rusreformutvalg, og de har nå levert sin rapport hvor de anbefaler at vi ikke lenger skal straffe bruk og besittelse av rusmidler, såkalt avkriminalisering, støttet av tunge faginstanser som Helsedirektoratet. I stedet skal rusmisbrukeren pålegges å møte for en kommunal enhet for narkotikasaker.

Reformen er basert på Portugals rusreform, hvor en av de viktigste tilleggseffektene var avstigmatiseringen av rusavhengige. Der blir de sett på som pasienter, ikke kriminelle. Dette er avgjørende, og reformen vil forhåpentligvis bidra til at Michelle, og andre, vil behandles som medmennesker, og fjerne forakten for våre mest sårbare mennesker.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!