DEBATT

Kostnadene ved ruspolitikken

Kan krigen mot narkotika rettferdiggjøres?

Vi reduserer nok forbruket noe, men det har forferdelige konsekvenser.

KRIGEN MOT NARKOTIKA: President Rodrigo Dutertes har tatt krigen mot narkotika i Filippinene til nye høyder. Hittil er over 4000 drept. Også her til lands har vi en krig mot narkotika. Kan den rettferdiggjøres, spør Aksel Braanen Sterri. Foto: AFP PHOTO / TED ALJIBE
KRIGEN MOT NARKOTIKA: President Rodrigo Dutertes har tatt krigen mot narkotika i Filippinene til nye høyder. Hittil er over 4000 drept. Også her til lands har vi en krig mot narkotika. Kan den rettferdiggjøres, spør Aksel Braanen Sterri. Foto: AFP PHOTO / TED ALJIBE Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Langlesing: Er krigen mot narkotika tapt, spør de på Debatten på NRK i kveld. Jeg tror dessverre ikke den er det. For krigen mot narkotika vil ikke tapes før vi gir den opp. Det vil ta tid.

Det krever nemlig at politikerne må tenke helt annerledes om hvordan vi best begrenser skadene ved de rusmidlene som i dag er ulovlige.

Et annet spørsmål, som vi - som borgere som i siste instans gir opphavet til og legitimerer landets lover - er nødt til å forholde oss til, er: Bør vi stoppe krigen mot narkotika?

For noen motstandere av krigen mot narkotika er det enkelt. Ihuga liberalister vil kunne si at det er opp til hver enkelt hva de putter i kroppen sin, uavhengig av hvor skadelig det er.

Men selv om de fleste av oss er enig i at voksne mennesker bør få bestemme det meste selv, mener vi også at enkelte ting er så farlig at vi i fellesskap - med staten som virkemiddel - bør begrense tilgangen til det.

Transfett er f.eks. både farlig og såpass vanskelig å kontrollere for hver av oss om er i maten vi kjøper eller ikke, at et forbud kan være den beste løsningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer