Dette er altså landet som ikke klarte å stanse høyrepopulisters framgang, til forskjell fra Frankrike og Nederland. Dette er Norge, i alle fall for nå. Jeg holdt på å skrive «Velkommen til oss», men det ville ha vært upresist.

Da partileder Siv Jensen nølte med å akseptere Faten Al-Hussaini som norsk, etter flere vennlige henstillinger fra programlederen, indikerte Jensen at det fellesskapet FrP er interessert i, utelukker mange av oss. Jeg vet at for mange med minoritetsbakgrunn var dette, i all sin lavmælthet, et av de mest rystende øyeblikkene i valgkampen.

Det er altså ikke slik at problemet begynte med Sylvi Listhaug. Med dagens fordeling av ministerposter er det snakk om en partileder og finansminister som mener at landet «islamiseres» på grunn av «hodeløse innvandringseksperiment», en justisminister som skal ivareta alle borgeres rettssikkerhet, men som forestiller seg et nytt «kors-tog» mot noen av dem, og ja: en integreringsminister som synes ute av stand til å formidle et positivt budskap knyttet til landets minoritetsbefolkning.

Hva er så konsekvensene av det «hodeløse eksperimentet» med å inkludere høyrepopulister i regjeringen?