DEBATT

Debatt: Grunnloven

Kan Listhaug utfordre Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen?

I hvilken grad kan egentlig politikere endre internasjonale konvensjoner, og hvor langt kan de gå i å «utfordre» menneskerettighetene?

GRUNNLOVEN: Salen i Eidsvollsbygningen der Grunnloven ble vedtatt er restaurert siden dette bildet ble tatt i 2007. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GRUNNLOVEN: Salen i Eidsvollsbygningen der Grunnloven ble vedtatt er restaurert siden dette bildet ble tatt i 2007. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Forrige uke tok innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til orde for å «utfordre» Den europeiske menneskerettighetskonvensjon for å sikre befolkningen. Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ble mandag konfrontert med standpunktet i «Politisk kvarter» på NRK.

Han børstet støv av asylforliket fra 2015, og viste til at man ville følge opp Stortingets vedtak om «en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon».

Det er uklart hva som egentlig ligger i disse utspillene. En fellesnevner er likevel at man vil endre det rammeverket som er satt til å beskytte den enkeltes rettigheter – ikke bare få klargjort en uklar rettstilstand, slik man vanligvis mener når man vil «utfordre» rettsregler.

I norsk sammenheng har man tidligere sett på denne typen politisk motstand som en mer hypotetisk situasjon. Men nå ser vi spiren til at det kan anta en viss realitet.

Det er forskjell på Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Den første er ratifisert av to tredeler av verdens stater. EMK er i stor grad speilet i den norske Grunnloven, og ifølge regjeringen danner konvensjonen «grunnlaget for et sterkt rettighetsvern i Europa».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer