Kan lukte litt mugg

Ny biografi setter Dan Børge Akerø inn i et større perspektiv, men mangler kritisk distanse til mannen som ville være gjøgler.

DAN BØRGE OG GRO: 1,7 millioner seerer fulgte sendingen fra Grieghallen 5. september 1992 da TV 2 ble offisielt åpnet. Her er programlederen og statsministeren. Kongeparet deltok på link fra Oslo. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
DAN BØRGE OG GRO: 1,7 millioner seerer fulgte sendingen fra Grieghallen 5. september 1992 da TV 2 ble offisielt åpnet. Her er programlederen og statsministeren. Kongeparet deltok på link fra Oslo. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix Vis mer
Publisert

BOK: Karisma. Det er det første ordet som slår en ved tanken på Dan Børge Akerø. Fyren besitter en utstråling som mange TV-figurer har misunt ham. Klisjéene om å komme gjennom TV-skjermen og bli en elsket gjest i den norske sofakroken, er ofte brukt om Dan Børge. Alle er – eller var? – på fornavn med ham.

Hva er hemmeligheten bak suksessen? Personlige egenskaper eller vellykket timing? Var han simpelthen rett mann på rett sted idet medie-Norge eksploderte i et mangfold av kommersielle tilbud? Dette er noen av spørsmålene journalist og forfatter Dag Kullerud har forsøkt å besvare i boka «Fenomenet Dan Børge».

Det kan ikke ha vært bare lett. Det er vel få nordmenn i nyere tid som har vært så flombelyst i kjendispressen og gjennomanalysert av mediekritikere og gallupbyråer. Men Kullerud har gått grundig til verks, noen ganger litt for grundig til at man klarer å holde på interessen. Detaljer fra sketsjene i «SenFredag» og hvem som sjekket hvem og hvorfor i «Sensjekken» på 1980-tallet, kan rett og slett lukte litt mugg i en biografi i 2020.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

To tabber

Dan Børge Akerøs mediekarriere spenner over 40 år, fra han kom som vikar til Dagsrevyen i 1978, til han ble feiret i en forrykende avskjed fra NRK i 2018. Et høydepunkt – for historiebøkene, men ikke nødvendigvis for ham selv – var da han ledet den offisielle åpningen av TV 2 i september 1992, da hele Bergen sto på hodet og kongeparet var på direktelinje fra Oslo.

I intervjuene Kullerud har gjort med sitt objekt, betegner Dan Børge dette som en av sine to største tabber i karrieren. Han burde ikke ha gått fra NRK til TV 2. Den andre tabben var å takke ja til den administrative stillingen som kultursjef i NRK. Det var gjøgler han ville være.

Dette er ingen tradisjonell kjendisbiografi. Dag Kullerud har hatt ambisjoner om å sette fenomenet Dan Børge inn i et mediepolitisk og mediehistorisk perspektiv. Han forsøker å knekke koden «folkekjær» ved å bruke tre kriterier. Den folkekjære må takle offentlighetens lyskastere i motgang og medgang. Deretter må han/hun ha trang og lyst til å møte mennesker over hele landet. Og så må vedkommende opptre år etter år på de store fellesskapsarenaene. Er det Kongen han snakker om?

Baktanker

Jeg savner en større kritisk distanse til fenomenet. Dag Kullerud skriver: «Jeg har fortalt Dan Børge at det kommer en periode der jeg må skrive ham ned mot bunnen, men jeg har lovet at innen det settes punktum for boken, skal jeg igjen plassere ham på tronen av norsk fjernsynsunderholdning.»

Riktignok forteller Kullerud om Dan Børges rolle i den kontroversielle «børsboblen» Global Money Games, men han er særdeles omhyggelig med å forklare Dan Børges medvirkning som uskyldig entusiasme: «...blottet for baktanker. Baktankene kan derimot trives som bakterier blant journalister, dessverre».

Har vi ham nå? Ikke helt, tror jeg.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer