Kan man reise hjem igjen?

BRIGHTON (Dagbladet): - Hvis det ble demokrati på Zanzibar, ville du da reise hjem? Jeg spør den Zanzibar-fødte forfatteren Abdulrazak Gurnah. - Du burde spurt om jeg som har bodd i England i over 20 år, noen gang vil reise hjem, svarer han. - Svaret er: Hvorfor skulle jeg gi opp mitt liv her?

Gurnahs roman «Taushetens øy», som nå foreligger på norsk, handler om identitet, et tema han denne uka har snakket om på Kapittel 99 i Stavanger.

- Å flykte eller emigrere skaper problemer, sier Gurnah. - Innflyttere, uansett rase, blir gjerne sett ned på i sitt nye land.

- Hva syntes du var verst da du kom hit?

- Det verste var å oppdage at du er så alene. Du har forlatt venner og familie, du må være ekstra flink for å klare deg uten støtte fra familien. På den annen side vinner du nye venner, du oppdager hvor mye større mulighetene er her. Hvis du lykkes, kan du få et rikt liv, sier Gurnah.

Gurnah flyktet fra Abeid Karumes diktatur. Den unge flyktningen studerte engelsk litteratur og fikk jobb på Kent-universitetet i Canterbury. Hans emne er nyere forfattere fra britiske samveldeland.

Romanen handler om en flyktning, som blir engelsklærer i London. Han slår seg sammen med en engelsk kvinne, og de får en datter. Familien hennes møter ham med kulde. Særlig moren til samboeren hater flyktningen fordi hun føler at han har røvet «engelskheten» fra datteren og at han har «forurenset henne». For mange engelskmenn er det ille nok å få utlendinger i familien, enda verre er det når disse er fargede.

Læreren blir bedt om å komme hjem til Zanzibar av sin egen mor. Hun planlegger at han skal gifte seg med en ung Zanzibar-jente, som hun har plukket ut. Hun vet ikke at han allerede har en engelsk samboer. Omsider blir han nødt til å fortelle det, og hans egne føler at han har forrådt dem. Morens anstrengelser med å finne en kvinne til ham har vært bortkastet, og hun føler at hun har dummet seg ut. Romanens hovedperson reiser tilbake til England som utstøtt av familien, og der møter han nye problemer. Samboeren har funnet en annen mann.

- Zanzibar har opplevd en omfattende utvandring, en tapping av ressurser, noen har flyktet, andre har reist ut lovlig. Jeg så forleden på et bilde av 36 elever i min avgangsklasse på skolen, nesten alle har flyttet ut.

- Hva skjer med hovedpersonen? Kommer han til å reise hjem? Han er jo blitt alene etter at samboeren har forlatt ham og datteren ikke vil ha noe med ham å gjøre?

- Jeg tror ikke han reiser. Han sier jo at «jeg har ikke noe hjem der», det vil si på Zanzibar. Hans hjem er i England, hvor han har arbeidet så lenge. Han får dessuten telefonnummeret til en indisk kvinne på flyturen fra Zanzibar til London. Kanskje ringer han henne?

- Stadig flere afrikanere og indere bidrar til å berike engelsk litteratur. Vil det fortsette?

- Vi vil få flere forfattere fra samveldeland. Jeg er ikke sikker på at denne litteraturen influerer engelske forfattere, men den tilfører i hvert fall noe nytt til skjønnlitteratur skrevet på engelsk. Det sies at indiske forfattere står i kø for å få sine bøker ut på engelske forlag nå. Det skyldes vel at de har sett hvilken suksess Salman Rushdie, Vikram Seth og Arundhati Roy har hatt.

Gurnah regner ikke med at hans romaner blir oversatt på Zanzibar. Myndighetene i Tanzania bruker ikke midler på romaner, papir og trykksverte rasjoneres og brukes på dekreter fra regjeringen, ikke på romaner.