Kan nettet redde nyhetene?

Og trenger de egentlig å reddes? Jan Omdahl kommenterer.

(Dagbladet.no): «Avisa dør med døgnet», het det seg i førdigital tid. Men i det nettdistribuerte, aggregerte, hyperlenkede, klipp-og-lim-remiksede, bloggifiserte, brukerstyrte, digitale nyhetsbildet, dør avisa hvert sekund. Nyheter er over alt, hele tida, helt gratis.

Og når nyheter er over alt, er de per definisjon ikke nyheter lenger.

Dette er papiravisas store dilemma i en omstillingstid med fallende opplag og annonseinntekter. Men det er i høyeste grad også nettavisas hodepine. For hva gjør en nyhetsorganisasjon den dagen nyhetene ikke lenger trekker lesere?

I SISTE UTGAVE av magasinet Vanity Fair skriver journalisten Michael Wolff, kjent for sine infame karakterdrap på størrelser som Rudolph Giuiliani og Rupert Murdoch, samt et betydelig ego og et mislykket og svært kostbart dot com-eventyr på 1990-tallet, om det han ser som nyhetsjournalistikkens langsomme død, og om og sitt forsøk på å redefinere den gjennom nyhetstjenesten Newser.com.

Verden er rikere på hendelser enn noen gang. Slik sett mangler det ikke nyheter. Men «nyheter» som industri og kulturelt fenomen er i ferd med å miste definisjonsmakt og kommersielt fotfeste, hevder Wolff.

STADIG FLERE, spesielt unge, velger bort nyheter helt og holdent. For mange i USA er «fake news» underholdningsprogrammer som Jon Stewarts «The Daily Show» og Stephen Colberts «The Colbert Report» blitt den viktigste kilden til informasjon om politikk og samfunnsspørsmål.

På den annen side: En nyhetsorganisasjon som Dagbladet har flere lesere samlet på papir og nett nå enn noen gang før i sin historie. Åtte av de 15 mest populære nettstedene her til lands er nyhetstjenester. Det er nok en smule prematurt å varsle nyhetens død.

MEN NYHETER gir ikke lenger samme konkurransefordel som før. Og i informasjonskaoset trenger leserne hjelp med å filtrere og skaffe seg oversikt.

DEN GAMLE SKOLEN: Hva er reporterens rolle i det digitaliserte, hyperlenkede nyhetsuniverset? Bare gamle folk tror nyhetsjournalistikken vil blomstre, ifølgte Vanity Fair-spaltist Michael Wolff. Foto: SCANPIX
DEN GAMLE SKOLEN: Hva er reporterens rolle i det digitaliserte, hyperlenkede nyhetsuniverset? Bare gamle folk tror nyhetsjournalistikken vil blomstre, ifølgte Vanity Fair-spaltist Michael Wolff. Foto: SCANPIX Vis mer

«Kan A-ordet redde nyheten?», spør Wolff retorisk. A står for aggregering, som i Google News, MyYahoo! eller Digg - webtjenester som gir brukerne et overblikk over nyhetsbildet ved å hente titler og ingresser og lenke til et stort antall nyhetskilder over hele verden.

GOOGLE NEWS er omdiskutert blant mediefolk og -eiere av den gamle skole. Noen kaller det skamløst tyveri, mens vi i Dagbladet.no først og fremst ser tjenesten som en potensiell trafikkskaper for nettavisene.

Newser bygger videre på konseptet, ved å kombinere den automatiserte nyhetsinnhentingen med journalistisk redigering, kvalitetssikring og prioritering.

En hemmelig algoritme i et dataprogram bestemmer hvilke nyhetssaker som er mest relevante og skal presenteres, men så sitter mennesker og lager resymeer av sakene det lenkes til, eller løfter fram saker eller synspunkter teknologien ikke fanger opp.

BAK NEWSER står Patrick Spain og arkivtjenesten Highbeam, tidligere New York Magazine-sjefredaktør Caroline Miller, og altså Vanity Fair-spaltisten Wolff. Hvordan sistnevnte fikk redaktør Graydon Carters velsignelse til å publisere en skamløs hype av sitt eget nettprosjekt i magasinet, er uklart.

Særlig når man må konstatere at Newser ikke er noen spesielt god tjeneste. Der Google News bare byr på titler og ingresser, og dermed et lynkjapt overblikk før brukeren eventuelt går videre til kildene, er Newser en slags Det Beste-utgave av journalistisk aggregering, med halvlange referater av innholdet i nyhetsartiklene det lenkes til. Det blir verken fugl eller fisk.

Wolff gikk på en dot com-smell på slutten av 1990-tallet, og det er ikke umulig at han er i ferd med å gjøre det igjen.

DET VILLE VÆRE en trist sorti for en mann som har definert seg selv, faget sitt og kulturen han lever i gjennom nyhetsbildet. Men Wolffs artikkel handler om mer enn Newser. Hans analyse av nyhetsjournalistikkens problem er spesielt lesverdig fordi den er skrevet av en gammel nyhetshund.

Kan nettet redde nyhetene?

Ifølge Wolff er nyhetsjournalistikkens nedslagsfelt skrumpet jevnt og trutt de siste 40 årene, med anslagsvis en prosent i året. «Ikke bra, men vi i nyhetsbransjen klarer oss til vi går av med pensjon», pleide han å tenke. Men noe er skjedd de siste årene: «De tre siste årene er den gradvise nedgangen blitt et jordskred ... Vi klarer oss ikke til pensjonsalderen likevel.»