Kan nettet redde nyhetene?

Og trenger de egentlig å reddes? Jan Omdahl kommenterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): «Avisa dør med døgnet», het det seg i førdigital tid. Men i det nettdistribuerte, aggregerte, hyperlenkede, klipp-og-lim-remiksede, bloggifiserte, brukerstyrte, digitale nyhetsbildet, dør avisa hvert sekund. Nyheter er over alt, hele tida, helt gratis.

Og når nyheter er over alt, er de per definisjon ikke nyheter lenger.

Dette er papiravisas store dilemma i en omstillingstid med fallende opplag og annonseinntekter. Men det er i høyeste grad også nettavisas hodepine. For hva gjør en nyhetsorganisasjon den dagen nyhetene ikke lenger trekker lesere?

I SISTE UTGAVE av magasinet Vanity Fair skriver journalisten Michael Wolff, kjent for sine infame karakterdrap på størrelser som Rudolph Giuiliani og Rupert Murdoch, samt et betydelig ego og et mislykket og svært kostbart dot com-eventyr på 1990-tallet, om det han ser som nyhetsjournalistikkens langsomme død, og om og sitt forsøk på å redefinere den gjennom nyhetstjenesten Newser.com.

Verden er rikere på hendelser enn noen gang. Slik sett mangler det ikke nyheter. Men «nyheter» som industri og kulturelt fenomen er i ferd med å miste definisjonsmakt og kommersielt fotfeste, hevder Wolff.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer