Kan noen snu den lekke supertankeren Microsoft?

Steve Ballmer går av, og etterlater seg et selskap i identitetskrise.

KASTER KORTENE: Steve Ballmer, Microsoft-sjefen businessmagasinet Forbes har kalt «den dårligste administrerende direktør i noe børsnotert amerikansk selskap», går av i løpet av de neste 12 månedene. Foto: Scanpix
KASTER KORTENE: Steve Ballmer, Microsoft-sjefen businessmagasinet Forbes har kalt «den dårligste administrerende direktør i noe børsnotert amerikansk selskap», går av i løpet av de neste 12 månedene. Foto: ScanpixVis mer
Kommentar

«Hei, se, Steve Ballmer skjønte endelig hvordan han skulle få Microsofts aksjeverdi til å gå opp!», skrev en vittig hund på Twitter. Microsoft-aksjen hadde nettopp steget syv prosent på nyheten om at selskapets toppsjef slutter i jobben i løpet av de neste tolv månedene, så fort man har funnet hans etterfølger. Ballmer har vært i selskapet i 33 år, og sitter på Microsoft-aksjer for 70 milliarder kroner. Det er mye penger, men tallene ville vært enda mer absurde om Ballmer hadde gjort en bedre jobb.

I den grad en administrerende direktørs kvaliteter måles i selskapets utvikling i aksjemarkedet, har Steve Ballmer nemlig vært en elendig sjef for det som en gang var verdens ledende IT-selskap.

I 2000, året Ballmer overtok roret etter Bill Gates, hadde Microsoft-aksjen sin høyeste notering, på 60 dollar. Under Ballmers ledelse falt den langt ned på 20-tallet, og i mars 2009 var den nede i katastrofale 15 dollar. Siden har det gått opp og ned på begge sider av 30-streken. I samme periode steg Apple-aksjen, for å ta et ikke helt tilfeldig valgt eksempel, fra 28 dollar i 2000 til 491 dollar i dag, via en toppnotering på over 700 dollar i september i fjor.

Så har da også businessmagasinet Forbes en stund hatt Ballmer på toppen av sin liste over toppsjefer som for lengst burde ha fått sparken. «Hr. Ballmer er uten tvil den dårligste administrerende direktør i noe børsnotert amerikansk selskap i dag», skriver bladet.

MICROSOFTS MELKEKU
er salg og fornying av Windows-lisenser for PC til private og bedrifter. Men i et marked der en stadig større andel av vår databehandling og nettbruk skjer på mobile enheter, ligger det en tidsinnstilt bombe i lasterommet på supertankeren.

Under Ballmer har selskapet mislykkes ganske grunnleggende i å ta en offensiv lederrolle i det sosiale og mobile nettsamfunnet.

ARVTAKER?: Netflix-sjef Reed Hastings er nevnt som et av de mer interessante navnene som mulig etterfølger til Steve Ballmer. Foto: Scanpix
ARVTAKER?: Netflix-sjef Reed Hastings er nevnt som et av de mer interessante navnene som mulig etterfølger til Steve Ballmer. Foto: Scanpix Vis mer

Det har gått mer eller mindre skeis i viktige, nye markeder som bærbare musikkspillere, nettbrett og mobile operativsystemer. Musikkspilleren Zune var en fiasko, nettbrett-serien Surface må se seg grundig slått av iPad og Android-brett fra Samsung og andre, mens det mobile operativsystmet Windows Phone, til tross for positiv utvikling, hadde en markedsandel på bare 3,7 prosent i 2. kvartal i år.

Hadde det ikke vært for kriserammede Nokia, som står for noe sånt som 80 prosent av salget av Windows Phone-mobiler, hadde det vært full krise.

LANSERINGEN AV WINDOWS 8 har heller ikke være noen dundrende suksess, for å si det pent. Rabalderet rundt Xbox One-lanseringen, og den pinlige kuvendingen etter massiv kritikk, har også skadet selskapets renomme i spillkonsollmarkedet - kanskje det eneste der Microsoft virkelig har vært på hugget de siste årene.

Selskapet har også tapt markedsandeler til Apples Mac-plattform, selv om Windows fortsatt er den helt dominerende plattformen. Og hva med den engang så dominerende nettleseren, Internet Explorer? Den er nå nede i 20 prosent markedsdandel, og faller videre.

LANGT PÅ VEI er det selvsagt jungelens lov. Nye teknologier og en ny generasjon selskaper har overtatt, med aktører som Google og Facebook i spissen. Det er ikke sikkert at en annen sjef ville ha gjort det vesentlig bedre enn Ballmer, men faktum er at Microsoft under hans ledelse har sakket akterut.

Selskapskulturen har heller ikke utviklet seg i positiv retning. Det snakkes fra en rekke hold om et håpløst tungrodd byråkrati, overdreven sentralstyring og intern kniving mellom medarbeidere og avdelinger.

DENGANG DA: Microsoft-ansatte i 1978, med Bill Gates foran til venstre. Foto: Wikimedia Commons
DENGANG DA: Microsoft-ansatte i 1978, med Bill Gates foran til venstre. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

Selskapet framstår som det Vivek Wadwha i Washington Post kaller IT-industriens svar på den gamle Sovjetunionen.

Microsofts interne premieringssystem, kalt stack ranking, fører til at ansatte blir mer opptatt av å manøvrere i det korridorpolitiske spillet på en slik måte at de ikke faller på rangeringen og dermed tjener mindre, enn av å samarbeide med kollegene om innovativ verdiskaping. Det skriver Slate, som siterer en meget grundig og lesverdig reportasje i Vanity Fair.

Enda verre er det at Microsoft ser ut til å mangle en overordnet strategisk visjon med tydelig fokus.

I selskapets offiselle kunngjøring om Ballmers avgang heter det at Microsoft skal transformeres til å bli en leverandør av «devices and services» til «people and businesses». Det er, mildt sagt, ikke veldig håndgripelig. Og hvis dingser og tjenester til private og profesjonelle er framtida, hva har man da egentlig syslet med i fortida?

Skal Ballmers arvtaker lykkes, burde hans først og viktigste grep trolig være å definere Microsoft som en leverandør av maskin- og programvare til mobil databruk. Her vil selskapet, som Will Oremus i Slate påpeker, måtte begynne på nytt fra en aggressiv underdog-rolle.

UAKTUELL: Bill Gates, som her hilser på kronprins Haakon under norgesbesøket i sommer, har globalt helsefokus og er travel med å gi bort formuen til gode formål. Han er ikke aktuell for sin gamle jobb i selskapet han startet i 1975. Foto: Scanpix
UAKTUELL: Bill Gates, som her hilser på kronprins Haakon under norgesbesøket i sommer, har globalt helsefokus og er travel med å gi bort formuen til gode formål. Han er ikke aktuell for sin gamle jobb i selskapet han startet i 1975. Foto: Scanpix Vis mer

Kanskje burde man også splitte selskapet i flere mindre, autonome enheter, som hver for seg kan drive mer innovativt og offensivt i sine markedssegmenter. Måten teamet bak Windows RT, den utmerkede nettbrettversjonen av Windows 8, ble pålagt å bundle den dyre Office-pakken med produktet, noe som i praksis gjorde det umulig for Windows RT-brett å konkurrerere på pris, er et klassisk eksempel på hvor galt det kan gjøres med dagens modell.

I så fall er det ikke én toppsjef Microsoft trenger, men flere. Skulle man likevel velge å gå for en fortsatt enledermodell, er spekulasjoner rundt et navn som Netflix-toppsjef Reed Hastings langt mer spennende enn rykter om mulige interne opprykk eller en sideforskyvning av en eller annen overbetalt ringrev fra IT-bransjen.

Hastings, som satt i Microsofts styre i fem år til han frasa seg gjenvalg i oktober i fjor, har den nettstrategiske forståelsen og den radikale innovasjonsmentaliteten Ballmer ser ut til å mangle. Om han også har produktforståelsen og lederegenskapene man trenger for å styre supertankeren Microsoft inn på en ny kurs, er selvsagt er annet spørsmål. Så er det selvsagt også høyst uklart om han er lysten på kapteinsjobben, om han blir spurt.

Bør Steve se etter ny jobb?, skrev jeg i 2008. Nå er Steve Ballmers tid som Microsofts øverste sjef omme. Men husket blir han, om ikke annet så for den absurde og rent ut fryktinngydende krigsdansen han framførte under en internpresentasjon for Microsoft-forhandlere i 2006 (se video lenger oppe i saken).

Oppdatert: En leser har gjort meg oppmerksom på at kursfallet fra 60 dollar til 30 skyldtes en aksjesplitt, d.v.s at det ble utstedt nye aksjer som halverte verdien av hver aksje. Dette svekker imidlertid ikke hovedpoenget: At Microsoft under Ballmer har hatt en svak utvikling i aksjemarkedet, i en tid da andre ledende teknologiselskaper har hatt kraftig vekst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.