RUSJIHAD: Utenforskap gjemmer seg nesten alltid bak såkalt uforståelige handlinger, skriver Sturla Haugsgjerd. Foto: Reuters / NTB scanpix
RUSJIHAD: Utenforskap gjemmer seg nesten alltid bak såkalt uforståelige handlinger, skriver Sturla Haugsgjerd. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

Utenforskap:

Kan rus og radikalisering være brolagt med den samme ensomheten?

Utenforskap gjemmer seg nesten alltid bak såkalt uforståelige handlinger.

Meninger

En ISIL-tiltalt trønder fortalte retten at han «ikke visste hva han ville med livet.» Ungdomsårene var preget av mobbing, dårlige karakterer og utstrakt festing. I voksenlivet surret han seg inn i pillemisbruk og inkassogjeld. Det er et velkjent mønster for etniske europeere som har konvertert til islam og reist inn til Syria for å bli fremmedkrigere.

Spaltist

Sturla Haugsgjerd

er skribent og talsperson for brukere og pårørende, Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Siste publiserte innlegg

Rotløs ungdom med rusmisbruk og/eller tung kriminalitet på rullebladet sjokkerer familie og venner ved å smette inn i ISILs radikale rekker. Dette er ikke tilfeldig. Den samme mangelen på tilhørighet som får de til å vie livet sitt til jihad, er også årsaken til at de først ble rusmisbrukere.

Journalist Johann Hari argumenterer for at det ikke er avhengighet til kjemiske stoffer som gjør folk narkomane, men snarere mangelen på meningsfulle forbindelser. Den ortodokse måten å tenke på rusavhengighet ble etablert av amerikanske eksperimenter der rotter fikk valget mellom å drikke vanlig vann, eller vann blandet med for eksempel kokain eller morfin. Det endte nesten alltid med at rottene ble så hekta på vannet med rusmidlet at de til slutt døde av overdose.

Forskeren Bruce Alexander observerte at rottene i eksperimentet var stengt inne i trange bur. Han ønsket å se om gnagerne ville tatt det samme valget i et stort bur med masse leker og tunneler, i selskap med rotter av begge kjønn. Det slående resultatet var at narkotika-vannet bare ble drukket i moderasjon, og antall overdoser gikk ned til null.

Hvis vi ikke kan ha et godt forhold til mennesker, så leter vi etter erstatninger, om det så er pornografi, Instagram, eller heroin. Vi trenger belønnende forbindelser for å være lykkelige og vi gjør hva som helst for å skaffe det. Det er mye som tyder på at det blir stadig flere av oss som leter etter dårlige erstatninger, om ikke akkurat med rus.

Som den tysk-amerikanske psykiateren Frida Fromm-Reichmann fremsynt slo fast allerede på 50-tallet: «ensomhet er en så grusom følelse at dem som er rammet av det er ville til å gjøre nærmest hva som helst for å slippe unna».

En undersøkelse viser at siden syttitallet har amerikanere fått flere kvadrameter å bo på, men færre venner de kan stole på. Internettalderen har bare gjort oss mer isolerte. Vi erstatter vennskap med virtuelle bekjentskaper. Istedet for omtanke gir vi hverandre likes på Facebook.

Slikt sett blir det mer forståelig at fremmedgjort ungdom søker seg til helvete på jord. Det er vel knapt noe som skaper et sterkere bånd mellom mennesker enn å gå til krig. Å tro på jihad er mer oppløftende enn å tro at livet er meningsløst. En tysk nynazist konverterte til islam og dro til Afghanistan i 2009 for å kjempe for Taliban, med kona på slep. Det tok ikke lang tid før begge angret.

Kona ble sjokkert over hvor dårlig behandlet hun ble som kvinne. Mannen ble tatt på senga av den dårlige hygienen. Du trenger ikke å være en psykolog for å skjønne at for mange fremmedkrigere så var ikke islam den avgjørende motivasjonen, men heller å finne sin plass i et kaldt samfunn.

Etterforskere i USA prøver å finne ut hva som motiverte massedrapsmannen i Las Vegas. Per dags dato står de uten en ledetråd. Sannheten er at en eventuell ideologi bare vil være en vilkårlig del av ligningen. Du planlegger ikke nøye igjennom hvordan du skal forårsake mest mulig død og lidelse med mindre du er fullstendig fremmed for samfunnet.

Etterforskerne vil først og fremst vite motivet så de kan hindre lignende episoder i fremtiden. De forsøker å finne en inngangsportal til radikalisering som de kan overvåke for å finne nestemann i havet av ensomme mennesker som er trolig til å eksplodere. Mon tro om havet er så dypt at jobben blir håpløs.

En undersøkelse gjort i England viser at flertallet av ungdomsskoleelever ville vært likeglade om sosiale medier ikke eksisterte. Det var også et flertall som rapporterte å ha fått stygge kommentarer og dårligere selvtillit. Denne økende apatien mot sosiale medier fra den samme generasjonen som er mest sårbar for stresset og isolasjonen den påfører oss, er nok det største håpet vi har for forandring.

Ny teknologi har i min levetid bare ført til mer overfladiske bekjentskaper. Vi trenger et dypere og mer meningsfullt forhold til vår neste, med mindre vi kan finne lykken i armene til en robot som kjærlig forsikrer oss om vår egen populæritet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook