Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Barnevern:

Kan skape motløshet blant ansatte

Helsetilsynet mener at svikten i barnevernet er så omfattende og alvorlig at omorganisering kan være nødvendig. Det er ingen garanti for bedre barnevernstjenester med et dårlig begrunnet forslag nå.

SLÅR ALARM: Statens helsetilsyn har bedt myndighetene vurdere omorganisering av barnevernet for å få bukt med omfattende svikt som har pågått over år. Direktør i Bufdir, Mari Trommald, kjenner seg ikke igjen i kritikken, og stiller seg uforstående til forslaget. Foto: NTB Scanpix
SLÅR ALARM: Statens helsetilsyn har bedt myndighetene vurdere omorganisering av barnevernet for å få bukt med omfattende svikt som har pågått over år. Direktør i Bufdir, Mari Trommald, kjenner seg ikke igjen i kritikken, og stiller seg uforstående til forslaget. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det er et overraskende utspill som fremmes av Helsetilsynet i Dagbladet 12. juni. Vi i Bufdir setter spørsmålstegn ved premisset for forslaget om omorganisering. Det er videre grunn til å spørre om Helsetilsynet med et slikt forslag tegner et unødig unyansert og negativt bilde av barnevernet.

Mari Trommald. Foto: Bufdir
Mari Trommald. Foto: Bufdir Vis mer

I verste fall kan det skape en motløshet og demotivering blant ansatte som ikke bidrar til den kvalitetsheving og forbedringen vi alle ønsker. Samtidig kan slike beskrivelser over tid redusere tilliten til barnevernet og heve terskelen for at de som trenger det søker hjelp.

Det er også grunn til å minne om at omorganisering er et sterkt og krevende virkemiddel som ikke uten videre er løsningen når ikke alt fungerer helt som det skal, og som bør begrunnes godt og sette tydelig retning.

La meg være tydelig med en gang på at Helsetilsynet gjør en viktig jobb. Ansvaret for kvaliteten i norsk barnevern og tilliten til tjenestene ligger i kommune-Norge, i fylkesnemndene og domstolene, samt i Bufetat og Bufdir.

Helsetilsynet har rett når de påpeker at det begås feil, og at det noen ganger tar for lang tid å rette opp feilene som avdekkes. Jeg kan imidlertid ikke se at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for en del av konklusjonene Helsetilsynet trekker i sin rapport.

Når Helsetilsynet i denne rapporten hevder at alle rapporter og gjennomganger som er kommet, viser svikt, og at samme type feil går igjen i rapport etter rapport, er det bastante konklusjoner som ikke begrunnes eller dokumenteres.

Som fagdirektorat for det kommunale barnevernet og etatsstyrer for barnevernsinstitusjoner følge vi opp feil og mangler som påpekes. Vi tar alle rapporter på ytterste alvor og gjør hva vi kan for å sikre at barn og unge får kunnskapsbasert og god hjelp når de trenger det.

Tilsyn med barnevernets oppgaver er et viktig virkemiddel for å sikre rettssikkerhet og kvalitet. Barnevernsinstitusjoner skiller seg spesielt ut ved at de etter loven skal ha obligatoriske tilsyn.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med hver eneste avdeling og alle omsorgsinstitusjoner to ganger i året. Fire ganger i året skal det føres tilsyn med akutt og behandlingsinstitusjonene. Halvparten av tilsynene skal være uanmeldt. I 2019 ble det gjennomført 845 tilsyn i institusjonsbarnevernet.

I 19 prosent av tilsynene ble det avdekket lovbrudd. Det handler om alt fra manglende dokumentasjon til mer alvorlige forhold.

Hvert eneste lovbrudd er ett for mye og de skal rettes opp. Samtidig kan det ikke overraske noen at det med så mange tilsyn, mer enn 5000 ansatte, og mange kompliserte problemstillinger, oppstår feil og mangler.

Dette handler om barn og unge, mange av dem med en bagasje så tung at de som ikke har sett det på nært hold knapt kan forestille seg hva som skal repareres og settes på rett kjøl. Dessverre finnes ingen enkle løsninger. Vi må finne løsninger basert på det beste vi har av kunnskap, og tilpasset den enkeltes helt spesielle behov.

På stadig flere områder dokumenteres en positiv utvikling i norsk barnevern. I 2017 manglet halvparten av landets kommuner et forsvarlig akuttilbud. I 2019 er dette på plass i 95 prosent av kommunene.

Det er færre fristbrudd i kommunene nå enn før. I institusjonene går bruk av tvang ned. Det er resultatet av systematisk arbeidet med tvangsbruk og brukermedvirkning. Antall fagstillinger i kommunalt barnevern fortsetter å øke, og arbeidet med regjeringens vedtatte kompetansestrategi er i gang. Dette er noen av mange eksempler på at vi er på rett vei.

Omorganiseringer er ikke nytt for barnevernet. I 2004 ble alle barnevernsinstitusjoner og fosterhjemstjenester overført fra fylkeskommunen til staten. I 2014 ble det innført forsvarlighetskrav i barnevernet og Bufdir fikk rollen som fagdirektorat for både kommunalt og statlig barnevern. I 2017 ble barnevernsreformen vedtatt av Stortinget.

Med reformen skal kommunenes ansvar for barnevernet styrkes, oppgaver i det statlige barnevernet tydeliggjøres og flere tiltak skal styrke kvaliteten og kompetansen i barnevernet. Reformen trer i kraft i 2022.

Regjeringen har også nylig sendt på høring forslag til en omfattende kompetansereform, og en ny Barnevernslov er på trappene.

Jeg heier på et Helsetilsyn som gjør jobben sin som kontrollør ved å påpeke feil og mangler. Jeg erkjenner at ikke alt er på stell, og jeg erkjenner vår del av ansvaret. Men vi kjenner oss ikke igjen i den gjentatte dystre beskrivelsen av norsk barnevern som Helsetilsynet gir, og i særdeleshet i artikkelen i Dagbladet 12. juni.

Jeg berømmer alle ansatte som i all hovedsak gjør en solid innsats for de 55 000 barn og unge som er i kontakt med barnevernet hvert år.

Jeg stiller meg uforstående til forslaget i rapporten fra Helsetilsynet om at «mer radikale grep må vurderes for å heve kvaliteten på et akseptabelt nivå». Det er videre vanskelig å forstå at Helsetilsynet i Dagbladet stiller spørsmålet: «om de planlagte grepene er tilstrekkelig eller om det må sterkere lut til».

Dette undergraver de mange prosesser som er i gang, og jeg ser ingen analyse i rapporten som viser hvorfor de planlagte tiltakene ikke skal virke. Jeg ønsker å gi regjeringen og Stortingets vedtak en sjanse før en større omorganisering iverksettes.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!