For oss som arbeider med sykehusinnlagte barn med sammensatte fysiske og psykiske plager, er følgende påstand en selvfølge: «Skolen er den viktigste faktoren for barns helse i Norge i dag». Derfor er vi bekymret for hvordan en stadig økende testkultur og et tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse, på kort og lang sikt.

Ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri ved Oslo Universitetssykehus mottar vi barn med alvorlige fysiske symptom til utredning og behandling. Det særegne for disse barna er at en ikke finner noe i kroppen som kan forklare hvorfor de er utmattet, har kramper, lammelser eller langvarige invalidiserende smerter.

Noen kan få symptomer som døvhet, synsforstyrrelser eller besvimelser, også her uten at en finner noe galt med ører, øyne eller med hjernen. Et fellestrekk for disse barna er at de har vært utsatt for stress og belastninger i hjemmet, på skolen eller i fritida. Hvis de skal bli bedre er det nødvendig å endre de forholdene som forårsaker symptomene. Noen må nå si ifra.

Dessverre viser våre utredninger at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger på kropp og sjel og som i sin virkning på kropp og følelser har fellestrekk med mobbing. Vi vil særlig trekke fram den utstrakte bruken av læringsmål og «selvevaluering».