NASJONALISME: I hundretusenvis gikk katalanerne ut i gatene i Barcelona med deres uavhengighetsflagg, «senyera estelada», her fra Gran Via de les Corts Catalanes mens de feiret nasjonaldagen, Diada, 11. september. De er oppglødde over folkeavstemninga i Skottland og krever det samme for Catalonia. Foto: AFP / Scanpix / QUIQUE GARCIA
NASJONALISME: I hundretusenvis gikk katalanerne ut i gatene i Barcelona med deres uavhengighetsflagg, «senyera estelada», her fra Gran Via de les Corts Catalanes mens de feiret nasjonaldagen, Diada, 11. september. De er oppglødde over folkeavstemninga i Skottland og krever det samme for Catalonia. Foto: AFP / Scanpix / QUIQUE GARCIAVis mer

Kan Skottland, kan Catalonia!

I Spania ser både statsminister Mariano Rajoy og de katalanske nasjonalistene i spenning mot Skottland.

Kommentar

Oppildnet av Skottlands folkeavstemning om uavhengighet fylte katalanerne Barcelonas gater på nasjonaldagen med krav om egen folkeavstemning om uavhengighet fra Spania.En enorm folkemasse i rødt og gult fylte 11 kilometer av Barcelonas to hovedgater, og fra lufta kunne man se en stor «V», første bokstav i de katalanske ordene for å «stemme» og å «vinne».

Tilretteleggerne for demonstrasjonen hadde oppfordret folk til «å fylle gatene for å fylle urnene». De krevde på bannerne å få holde folkeavstemning om Catalonia skal løsrive seg og bli en egen stat, men det overveldende flertallet av dem krevde rett og slett uavhengighet for Catalonia.

1,8 millioner deltok i det enorme folketoget i den katalanske hovedstadens gater torsdag, ifølge byens politi. Men Spanias regjering setter ned tallet til en halv million deltakere.

Skottenes folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia er ikke bare en historisk hendelse i britisk politikk og ei hodepine for EU. I Spania holder man pusten både i Barcelona og Madrid. Skottene oppgløder katalanerne like mye som de setter Mariano Rajoy i pinlig forlegenhet.
 
Hvis skottene stemmer for løsrivelse, blir det ei voldsom vitamininnsprøyting for de katalanske nasjonalistene og et mareritt for Rajoy. Hvis skottene stemmer nei, vil det være en lettelse for Rajoy, men de katalanske nasjonalistene vil fortsette å kjempe for det samme som skottene har fått, nemlig folkeavstemning.
- Hvis en nasjon som Skottland har rett til å avgjøre si framtid, hvorfor ikke Catalonia? spurte presidenten i Catalonia, Artur Mas, etter torsdagens folketog.

Det var Diada, Catalonias nasjonaldag, 11. september. Dagen har de siste åra utviklet seg til å bli en kampdag for uavhengighet, ikke minst etter at krisa rammet Europa i 2008. Catalonia, en av Spanias rikeste landsdeler, er også rammet. La Generalitat, landsdelens regjering, krangler med Spanias regjering og statsminister Rajoy om fordeling av utgifter og inntekter.

Høydepunktet under Diada kommer symbolsk klokka 17:14. Katalanerne minnes 11. september 1714 da styrkene til kong Filip V inntok Barcelona etter 14 måneders beleiring og opphevet Catalonias lover og institusjoner. I år var det altså 300 årsdagen for dette nederlaget. Litt bakvendt, kanskje, men i vår tid er det en dag for å feire katalansk nasjonalisme.

Mas, den katalanske regjeringssjefen, vil avholde folkeavstemning 9. november. Da skal velgerne i landsdelen svare på to spørsmål: «Vil du at Katalonia skal bli en stat? Vil du at den staten skal være uavhengig?» En av de nærmeste dagene, trolig neste fredag og seinest 22. eller 23. september vil han legge fram et lovforslag for de katalanske folkevalgte som kaller til folkeavstemning.

Men så snart denne loven er kunngjort i det offisielle lysningsbladet vil statsminister Rajoy bringe den inn for Grunnlovsdomstolen, som ganske sikkert vil kjenne loven grunnlovsstridig. Det er bare Spanias regjering som har rett til å utskrive folkeavstemning og den må omfatte alle landets borgere med stemmerett.

- En kan ikke nekte et folk som vil stemme å stemme, sier Mas, og han ber igjen Rajoy om å ikke hindre dette.

Da den britiske statsministeren, David Cameron, gikk med på folkeavstemning i Skottland, satte han Rajoy i folkerettslig klemme. Skottland og Katalonia kan ikke sammenliknes, er budskapet hans i det siste. Når han nekter katalanerne det samme som Cameron har innvilget skottene, står Rajoy fram som udemokratisk. Da viser Rajoy til Grunnloven og respekten for loven i en rettsstat.

Cameron lar skottene stemme, og så anbefaler han dem å stemme nei, sier de katalanske nasjonalistene. Rajoy, derimot, nekter katalanerne å stemme.

Mens katalanerne feiret Diada, var Rajoy på besøk hos det nasjonale instituttet for transplantasjon, og kom der med et bilde på spansk samhold som han mente kunne passe til stedet:

- En andaluser kan leve med hjertet til en katalanser, sa Rajoy.
 
Catalonia er i dag en landsdel med utstrakt sjølstyre, eget språk som også brukes i skolen, eget politi og en økonomi som utgjør omtrent en femdel av den spanske. La Generalitat har videre fullmakter enn Skottlands regjering i dag. Catalonia har 7,5 millioner innbyggere, Skottland har 5,3 millioner.

Men president Artur Mas kommer også til et vanskelig tankekors når Grunnlovsdomstolen kjenner loven om folkeavstemning for ugyldig. Da må han velge om han skal fortsette å utfordre Madrid og samtidig risikere å miste den moderate fløyen i det borgerlige nasjonalistpartiet han tilhører, eller han kan gi avkall på folkeavstemning og risikere å miste den mest nasjonalistiske fløyen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook