Kan sulten bekjempes?

Katastrofen i Sudan har på nytt satt sulten på medias dagsorden. Hjelpeorganisasjonene gjør en kjempeinnsats, vi bedrer vår samvittighet ved å sende noen få kroner til giro nummer 100, og snart er de avmagrede barna borte fra avisens forsider. Igjen kan livet gå sin vante gang Sudan- uten at vi plages med å få sulten lagt foran oss på frokostbordet med morgenavisen. Men sulten i verden blir ikke borte. Kan den i det hele tatt bekjempes?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Selv når den akutte krisen i Sudan er over, fortsetter matmangelen for millioner av mennesker. 1,3 milliarder mennesker kan ikke spise seg mette. 70% av dem er kvinner. 800 millioner mennesker i verden er kronisk underernært. 4000 mennesker dør hver dag av sultrelaterte årsaker. Derfor må vi ikke lene oss mette og fornøyde tilbake etter at de grusomme bildene fra Sudan har forsvunnet fra avisenes forsider og TV-nyhetene.

Det produseres nok mat i verden i dag til at alle kan få tilstrekkelig og sunn mat. Likevel satte verdens matvaretoppmøte i 1996 (FN-konferansen) bare å halvere sulten i verden fram til år 2015 som mål! Det er en ynkelig politisk målsetting. Vi kan godta at noen må sulte!

Matvaresikkerhet handler om flere forhold. Det må være tilstrekkelig produksjon av sunn mat. Folk må ha tilgang til denne maten, og det må være en god/rettferdig fordeling av den. I tillegg til dette må produksjonen og distribusjonen være stabil og foregå på en bærekraftig måte. Kugalskapen i England og salmonella-kyllingene viser med all mulig tydelighet at det ikke bare er snakk om å produsere tilstrekkelige mengder. Bruken av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler på monokulturer av spesialutviklede planter er av mange såkalte eksperter blitt sett på som løsningen på matvareknappheten i store deler av verden. Men glansbildet av den grønne revolusjonen har falmet og sprukket. Jorda utpines, mangfoldet blir borte, produksjonen stagnerer, skadeinsekter og ugress blir resistente mot pestisider, sykdommer på mennesker øker, og fattige blir enda fattigere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer