Kan to skapende mennesker dele hus og hjem?

De kan i hvert fall forsøke seg.

PÅ LILLEHAMMER: Den finlandssvenske forfatteren Märta Tikkanen har holdt årets Bjørnson-foredrag på Lillehammer. I det norske jubileumsåret for kvinnelig stemmerett la hun an et feministisk perspektiv. Foto: Anita Arntzen
PÅ LILLEHAMMER: Den finlandssvenske forfatteren Märta Tikkanen har holdt årets Bjørnson-foredrag på Lillehammer. I det norske jubileumsåret for kvinnelig stemmerett la hun an et feministisk perspektiv. Foto: Anita ArntzenVis mer

LILLEHAMMER (Dagbladet) Neste år er det 30 år siden Henrik Tikkanen døde. Mens han levde, var han en kjent kunstner; forfatter, tegner, aforistiker, gift med sin kollega Märta Tikkanen fra 1963, etter at begge hadde skilt seg.
Da var det sju år siden de møtte hverandre og ble glødende forelsket ved første blikk. De holdt sammen og elsket hverandre høyt, gjennom kriser og skandaler og ikke minst til tross for Henrik Tikkanens alkoholisme.

To kunstnere, i et samliv som beveget seg på stram line, skildret i en av de flotteste diktsamlinger som fins om ekteskapets prøvelser; «Århundrets kärlekssaga» (1978).
Året etter ble Tikkanen på initiativ fra norske kvinner tildelt Nordiske Kvinners Litteraturpris; skapt som en protest mot at Nordisk Råd bare ga sin pris til menn. Takket være ektefellene Tikkanen selv er deres parforhold gjennomlyst og blitt et eksempel på kunstnerekteskap.

Dette brukte Märta Tikkanen sitt Bjørnson-foredrag til å utdype. «Samlivet mellom to skapende kunstnere er ikke ukomplisert, ikke i motgang og paradoksalt nok heller ikke i medgang,» sa hun, mens hun viste kjente malerier av kunstnerpar. Særlig interessant er et portrett av Marie og P.S. Krøyer, som har malt hverandre inn i samme bilde. Hun er sjelfull og vakker, han rødmusset og oppspilt.
Tikkanen mener det illustrerer menns hang til å idealisere sine kvinner, mens kvinner avslører sine menn. Tikkanen gikk dels historisk til verks, dels selvbiografisk. Hun snakket om Gustav og Alma Mahler, Ted Hughes og Sylvia Plath, Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir, Johan Ludvig og Fredrika Runeberg, den siste «har fulgt meg gjennom livet, som et idol og forbilde, men også en mørk skygge».

Hun nevnte også Tarjei og Halldis Moren Vesaas, Niels Fredrik Dahl og Linn Ullmann og Karl Ove og Linda Boström Knausgård, eksempler på at man «sier det man vil, og tier om resten» av sannheten om det gjensidige forholdet som skapende mennesker.
Märta Tikkanen har rik erfaring med akkurat dette; ingen har som henne skildret tilstanden av tvil. Hvordan hun ble skandalisert i Finland etter romanen «Menn kan ikke voldtas» (1975) og hvordan Henrik, som kom med den første av mange selvbekjennende bøker samme høst, sa til henne at «med ditt mislykkande har du förstört framgången för mig».

Men hvordan han insisterte på at hun skulle utgi den avslørende «Århundrets Kärlekssaga» med ordene: «Jag är så lycklig över at det er jag som har kunnat inspirera dig.» Fortellingen om dette ekteskapet er fortsatt et både rørende, skremmende og intenst eksempel. Henrik Tikkanen lagde aforismer som dette:
«Kjærligheten tilgir alt, men hvem tilgir kjærligheten?» Eller: «Bak hver stor mann står en kvinne og foran hver stor kvinne står en mann.» Märta Tikkanen forteller, med sin vakre stemme, om hvordan to skapende mennesker under samme tak kan ha det, «ikke i kjærlighetslyst, men i kjærlighetsfortvilelse».