FRI: Begrunnelsen for benådningen av Odd Nerdrum er unntatt offentlighet. Foto: Sveinung Uddu Ystad/Dagbladet
FRI: Begrunnelsen for benådningen av Odd Nerdrum er unntatt offentlighet. Foto: Sveinung Uddu Ystad/DagbladetVis mer

Kan vi begynne å forholde oss normalt til Odd Nerdrum?

Norge har aldri behandlet sine kunstnere godt.

Kommentar

– Jeg har ikke sans for konsensus. Jeg hadde ikke sans for Hitlers konsensus heller. Hitler sa flere ganger at kitsch var det verste han visste, fortalte Odd Nerdrum til Dagbladet Magasinet i 2013. Det er det siste intervjuet han gjorde før han ble benådet av Kongen i statsråd tidligere i år – og det er et langt intervju. Han kommer inn på dette med konsensus flere ganger.

– Konsensus er viktig i hele verden. Går du utenfor konsensus, ønsker jeg deg lykke til, men du skal være klar over konsekvensene.

Han siktet tilsynelatende til sin strid med det norske kunstmiljøet. Hvordan han og de modernistisk-orienterte kunstkritikerne gikk til krig mot hverandre på sekstitallet. Hvordan han alltid har stått utenfor, vært annerledes.

Uglesett?

Selv om han solgte for millioner, fikk oppmerksomhet i utlandet, ble tatt inn av Nasjonalgalleriet, var det alltid tydelig at han var utenfor det gode norske kunstselskap. Og det norske storsamfunnet. Han er ikke den eneste som mener dette.

–Jeg synes Nerdrum er blitt behandlet uverdig. Ikke at han skal bli behandlet annerledes enn alle andre, men vær så snill: Behandle han som alle andre. Ikke som et eksotisk dyr, sa Kristofer Hivju i 2014.

–Det er trist hvor stygt dette landet behandler Odd Nerdrum. Hvis en kunstner tjener penger og bruker dem, blir det ramaskrik, sa Henny Moan i 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Jeg tror Nerdrum oppfattes som en trussel mot norsk kunstliv, men da må man spørre seg hva han er en trussel mot, sa avdelingsdirektør ved Haugar kunstmuseum, Jan Åke Petersen, i 2013.

Nerdrum er ikke den eneste norske kunstneren som har hatt utfordringer med utenforskap. Og når man er ute av varmen blir det lett å dyrke kulda. Det blir en del av den offentlige personaen.

– Som postmoderne iscenesetter av seg selv, som nygammel mester og i den ironiske identifikasjonen som kitsch-kunstner, har Nerdrum skapt et sammensatt bilde i offentligheten som appellerer både til konservativ kunstsmak, antielitisme og politisk populisme, forklarte tidligere direktør på Nasjonalgalleriet, Audun Eckhoff i 2013.

Når man først er ute, er det ingen vei inn igjen.

Dette er på ingen måte et forsvarsskrift for Odd Nerdrum i skattesaken. Han ble dømt. Nå er han benådet.

Men det er denne stadige mistenkeliggjøringen av kunstneren jeg reagerer på. Han kan søren meg aldri gjøre noe riktig! Tvilen kommer aldri Nerdrum til gode.

Selv ikke når han benådes.

«Det kan ikke utelukkes at Odd Nerdrum ble benådet fordi han er Odd Nerdrum», skrev kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten 11. oktober. Og stilte spørsmålet om Nerdrum ikke fikk spesialbehandling fordi han er «en bejublet kunstner med offentlig profil, mange støttespillere og høy kulturell kapital» og «Er det helt sikkert at Justisdepartementet har klart å ignorere dette i sine vurderinger?»

Men skulle man valgt å ikke benåde ham bare fordi han er Odd Nerdrum?

Det er ingen tvil om at Nerdrum kan være kontroversiell, egenrådig og tynnhudet, beint fram sjukt provoserende. Det er, som sagt, en del av hans offentlige persona.

Men likevel.

Det går an å behandle folk ordentlig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook