Kan vi egentlig stole på fotojournalistikk?

- Avisbilder skal ikke bare forstyrre deg, de skal mane deg til handling, mener prisbelønt fotokunstduo.

KATASTROFER OG VOLD: Etter en nærlesing av Det gamle testamente ble det tydelig for Adam Broomberg og Oliver Chanarin at Gud åpenbarte seg gjennom katastrofer og vold. Da de leste essayet «Divine Violence» av filosofen Adi Ophir, hvor han skriver at maktstrukturer i Bibelen minner om de vi finner i dagens regjeringsstrukturer, var grunnlaget for deres verk «Holy Bible» lagt. Foto: «Holy Bible», Adam Broomberg og Oliver Chanarin
KATASTROFER OG VOLD: Etter en nærlesing av Det gamle testamente ble det tydelig for Adam Broomberg og Oliver Chanarin at Gud åpenbarte seg gjennom katastrofer og vold. Da de leste essayet «Divine Violence» av filosofen Adi Ophir, hvor han skriver at maktstrukturer i Bibelen minner om de vi finner i dagens regjeringsstrukturer, var grunnlaget for deres verk «Holy Bible» lagt. Foto: «Holy Bible», Adam Broomberg og Oliver ChanarinVis mer
Meninger

IDEER: - Fotojournalistikk er en offentlig «kunst», svarer Adam Broomberg og Oliver Chanarin på spørsmål om hvorfor vi ikke skal stole på bilder.

Sørafrikanske Broomberg og britiske Chanarin, som nylig vant den prestisjetunge Deutsche Börse Photography Prize, arbeider som regel med prosjekter som i hovedsak stiller spørsmål ved fotografiet som medium i seg selv.

- Ei avis redigerer og kuraterer sine bilder, og disse er overhodet ikke diktert av «sannheten». Ei avis skal selge. Bare se på utviklingen av krigsdekningen de seineste åra. Hvorfor er bildene som blir trykket så «rene»? Er det annonsørene som ikke takler visse bilder? Det finnes bilder som skildrer de grusomste ting der ute, men du må lete godt og grundig for å finne dem.

Ifølge dem selv er den tyske fotoprisen de vant i juni mer sirkus enn viktig, men den er en god målestokk for hvor fotografiet er i dag. I fjor vant kunstneren John Stezaker, kjent for sine collager. Stezaker vant fotografiprisen på tross av at han ikke tar et eneste bilde selv. I år var det Broomberg og Chanarins prosjekt «War Primer 2» som vant, verket er en oppdatering av Bertolt Brechts verk «Kriegsfiebel» fra 1955. Brecht var skeptisk til fotografiets evne til å formidle sannheten. Han mente bilder kan lyve like mye som skrivemaskinen og kalte pressefotografiene for hieroglyfer som måtte dekodes. Brecht samlet på bilder fra aviser og tidsskrifter som omhandlet annen verdenskrig mens han var i eksil på 30-tallet. Til hvert bilde skrev Brecht en tekst, og kalte hvert verk for fotoepigrammer. På norsk kan «kriegsfiebel» oversettes til krigslærebok, og Brechts bok har i flere kunstkritikker blitt omtalt som en pedagogisk manual for hvordan vi kan lese bilder.

Kunstnerduoen bestemte seg for lage en ny versjon av boka og gi den mer oppmerksomhet enn den fikk da den kom. «War Primer 2» består av nye bilder fra den såkalte krigen mot terror klistret oppå Brechts gamle. Kunstnerne ville skape et nytt forhold mellom Brechts bilder og tekst, og de bildene de fant i dag.

- Vi fortsetter på Brecht og på prosjektene til mange teoretikere og praktikere fra 20- og 30-tallet, forteller Broomberg og Chanarin.

- De ville provosere fram en kritisk tenkemåte når du nærmer deg bilder. Vi stiller også spørsmålstegn ved om bildene forteller sannheten.

Åpningsbildet i Brechts bok er av Hitler som gestikulerer som en robot, og et dikt om å drømme. I den nye versjonen har de illustrert åpningssiden med Bush på en enhjulssykkel.

- Det handler ikke om en sammenlikning mellom Bush og Hitler, men er ment som en bemerkning om den såkalte «Photo opportunity»-tankegangen. Metanarrativet i både Brechts og vår bok handler om hvordan fotografier i konfliktsoner fungerer i pressen.

Broomberg og Chanarin er aktuelle i disse dager med boka «Holy Bible». Også her ble duoen inspirert av Brechts notater i sin egen personlige bibel, og det faktum at han hadde klistret et bilde av en racerbil på forsiden av den.

- Vi er opptatt av fotografiets historie, og hvorfor fotografiet alltid er tiltrukket av katastrofer, vold og død. Så leser vi Bibelen, som vi begge kjenner godt, som er så voldelig, og spørsmålet er hvorfor vi er reddere for bilder enn for tekster?

«The Archive of Modern Conflict» i London har vært en stor kilde til fascinasjon for duoen. Arkivet ble opprettet for 20 år siden av ulike samlere og består av rundt 4 millioner bilder som viser ulike vinkler av krig. En annen inspirasjonskilde har vært tekstene til filosofen Adi Ophir, som i boka bok «Two essay on God» skriver at Gud åpenbarer seg gjennom katastrofer, og at maktstrukturer i Bibelen minner om de vi finner i dagens regjeringsstrukturer. Essayet «Divine Violence» av Ophir står som en epilog i «Holy Bible», og kunstnerne brukte teksten som et slags kart da de så gjennom det store arkivet.

- Vi liker å snakke med folk som tenker bedre enn oss. Ophirs politiske lesning av Bibelen som en liknelse for av vårt moderne styresett og vår vilje til å godta de harde straffene de statlige bestemmer, var en åpenbaring for oss. Se hvor lite kontroll enkeltindividet har over hvordan verden henger sammen. Vi aksepterer alt uten protester, fengsel og dødsstraff, eller krigen mot dop eller terror.

De fleste av duoens prosjekter er politiske og konseptuelle selv om de i flere intervjuer framhever at all fotografi er konseptuell. Deres to siste prosjekter har handlet om hvordan fotografiet som medium medvirker til betydningen av bildet.

- I «To Photograph The Details of a Dark Horse in Low Light» ser vi på historien til Kodak-filmen. Tittelen på verket er en intern frase Kodak brukte om deres nye film produsert på 80-tallet etter ha høstet sterk kritikk for tidligere filmer som ikke hadde klart å gjengi mørk hud. Jean-Luc Godard nektet å filme med Kodak-film under et oppdrag i Mosambik i 1977 fordi han mente filmen var «iboende» rasistisk. Da vi fikk i oppdrag å «dokumentere» Gabon, brukte vi utdatert Kodak-film fra seint 50-tall. Vi framkalte filmene ved hjelp av gammelt framkallingsmateriale og endte opp med bare en eksponering fra alle filmene vi tok med.

I prosjektet «The Polaroid Revolutionary Workers Movement» handler det også om rasisme. Kjemiker Caroline Hunter arbeidet for Polaroid-organisasjonen i 1970 og oppdaget at arbeidsgiveren indirekte støttet apartheid. Dette gjennom den lokale distributøren Frank & Hirch, som utstyrte den sørafrikanske regjeringen med de såkalte ID-2 kameraene. Disse hadde to linser for å effektivt kunne fotografere mennesker både forfra og i profil på samme gang, og en ekstra boostknapp til blitz for mørk hud. Hansen organiserte en boikott, og i 1977 trakk Polaroid seg ut av samarbeidet. Kunstnerne fant gamle ID-2 kameraer og dro til Sør-Afrika for å fotografere.

- Vi gjorde alt motsatt av hvordan man egentlig skulle fotografere med disse kameraene. Vi tok ingen portretter, vi holdt aldri den påkrevde tometersavstanden og vi lot boostknappen på blitsen gå av på helt feil tidspunkt.

I det siste nummeret av kunstmagasinet Frieze spør Lara Pawson om det er kunstnerens ansvar å formidle lidelse. Dette kan virke som et arbeidsmotto for kunstnergruppen, de er enige med artikkelen, og vil med sine prosjekter framheve at absolutt alle har det ansvaret.

- Og alle har ansvar på å handle ut fra det de ser. Vårt hovedspørsmål er om fotografiet fungerer som et pålitelig vitne, og om det har en reell politisk effekt. Mange påstår at vi er så vant til å se bilder av krig at vi ikke lenger reagerer når vi ser et bilde av en død kropp. Vi er ikke sikre på at dette er sant. Vi blir påvirket av forstyrrende fotografier, vi kan få en sterk følelsesmessig reaksjon, men problemet er om dette gjør at vi føler at vi har gjort vårt.

• Nina Strand er redaktør av tidsskriftet Objektiv.

BRECHT PÅ NYTT: «War Primer 2» er en oppdatering av Bertolt Brechts verk «Kriegsfiebel» fra 1955. 
Foto: «War Primer 2», Adam Broomberg og Oliver Chanarin
BRECHT PÅ NYTT: «War Primer 2» er en oppdatering av Bertolt Brechts verk «Kriegsfiebel» fra 1955. Foto: «War Primer 2», Adam Broomberg og Oliver Chanarin Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.