Nytt talentprogram: Den første komponisten som er valgt ut er Therese B. Ulvo, som skal jobbe med Oslo-Filharmonien. Foto. Andreas Ulvo
Nytt talentprogram: Den første komponisten som er valgt ut er Therese B. Ulvo, som skal jobbe med Oslo-Filharmonien. Foto. Andreas UlvoVis mer

Klassisk:

Kan vi få en ny, kvinnelig Grieg?

Nytt talentprogram for komponister.

Kommentar

Musikklivet er ikke en rettferdig bransje, tilfeldigheter avgjør hvem som lykkes internasjonalt. Det fantes lite offentlige støtteordninger da Norges mest berømte komponist Edvard Grieg (1843-1907) reiste til Leipzig for å studere. Med privat hjelp gjorde han det likevel og ble et verdensnavn.

Et nytt talentprogram - KUPP - er nettopp lansert. Seks norske orkestre er med på programmet, som er et samarbeid mellom Norsk Komponistforening, Talent Norge og Music Norway. Et av målene er at unge norske komponister under 35 år skal få verk fremført av profesjonelle orkestre ved konserter og festivaler og markedsføres ute i verden.

Dessverre blir mange nye verk spilt få ganger, men det har ikke nødvendigvis noe med den musikalske kvaliteten å gjøre. Det er også et spørsmål om kapasitet, markedskrefter og kunnskap om formidling.

Den klassiske sjangeren har en tendens til å stivne i gamle former og skriker etter fornyelse. Samtidig må komponistene i dag ikke bare være velvillig applauderende til det bestående og ta imot støtteordninger som de senere blir avhengig av. Kunstnere må også utgjøre et reelt korrektiv i samfunnet og være kritisk når det trengs. De skaper gjerne sine fremste verk når det er kamp og motstand i bildet. Norge har allerede etablerte samtidskomponister som hevder seg utenlands, men det er plass til flere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skal unge norske komponister nå gjennom i en tøff bransje, er et talentprogram viktig for å skape kunstnerisk kraft og interesse fra omverdenen. Norske jazzmusikere har i en del år etablert et særegent «nordisk klangbilde» som har høstet internasjonal anerkjennelse. Det kan beskrives som en musikalsk brytning mellom å leve i et kjølig jordsmonn og inneha en varm artistisk nysgjerrighet. En miks som definitivt pirrer tilhørere overalt og bør inspirere andre sjangre.

Aktører i populærmusikken har alltid søkt seg ut i verden, de fleste uten støtteordninger. Det handler om å være på rett sted til rett tid når dører åpnes. Artister fra Stavanger, Bergen og Trondheim som ikke får kontrakt i Oslo, reiser heller til London eller Los Angeles for å prøve seg. Mulighetene i dag er grenseløse.

Veien til å bli en berømt komponist kan også oppstå ved å lage filmmusikk. John Williams, Ennio Morricone og Hans Zimmer er lysende komponiststjerner de fleste har hørt om. De bruker nettopp symfoniorkesteret som et musikalsk verktøy i denne bransjen.

Komponist Therese B. Ulvo er plukket ut til å skrive verk for Oslo-Filharmonien. Jeg håper hun vil sprenge musikalske grenser og lage musikk som treffer publikum i sjelen. KUPP-programmet kan øke norske komponisters posisjon og formidle vårt særpreg ut til verden. Edvard Griegs familie var i sin tid innvandrere fra Skottland, og det var tilfeldig at dette talentet ble ivaretatt.

Å finne «Den nye Grieg» er ikke hovedpoenget, men derimot å formidle musikk som beveger hjerter. Et forbilde for mange er den russisk-tatariske komponisten Sofia Gubaidulina (f.1931) som er ærlig, talentfull og annerledes. Norske kvinner er i dag uvurderlige i musikklivet. Jeg tror vår neste komponiststjerne er en kvinne som våger å være seg selv og ikke ikler seg kunstnerisk lånte fjær.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook